Francesco Parmigianino. Antea, 1535–37. Maleri. Galleria de Capodimonte, Napoli. – Bilde, se også manierisme.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Parmigianino, italiensk maler og raderer, virket i Parma, Roma og Bologna; regnes som Parma-skolens fremste mester. Påvirket av Correggio og Rafael. Gjennom sin sterkt personlige stil med langstrakte figurer, grasiøst linjespill og perlemorsaktig og lysskimrende koloritt ble han en av grunnleggerne av manierismen. Blant hovedverkene er Madonna med rosen (ca. 1530, Dresden), Madonna med den lange hals (1535, Firenze) og freskene i Madonna della Steccata-kirken i Parma. Ikke minst som portrettør regnes Parmigianino som en fornyer innen maleriet. Allerede med Selvportrett (1524, Wien) sett gjennom et konvekst speil, kommer hans ekspressive, fordreide oppfatning til syne. Gjennom en rekke bilder nådde han frem til en dypere psykologisk innlevelse og skildring enn sine samtidige, f.eks. i Antea (1535–37), og markerer her et brudd med renessansen. Parmigianino var også den første som utnyttet etsningen som et rent kunstnerisk uttrykksmiddel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.