Plastisitet, formbarhet, den egenskapen hos et materiale (legeme) at det bare delvis eller ikke i det hele tatt går tilbake til sin opprinnelige form etter at det er blitt deformert av ytre krefter. Det sies da å ha fått en varig eller plastisk formforandring.

Leire og andre modellérbare masser er plastiske fordi de inneholder partikler som danner en formbestandig struktur i hver ny form man gir massen.

Materialer som stort sett består av krystallinske strukturer, f.eks. metaller og legeringer, deformeres plastisk ved at feilsteder (dislokasjoner) i krystallgitteret vandrer slik at gittersjikt blir forskjøvet i forhold til hverandre. Den plastiske deformasjonen i ovennevnte materialer er meget liten før kraftpåkjenningen overstiger en viss verdi, materialets flytegrense.

Harde, amorfe termoplaster har en flytegrense som svarer til det stadiet der polymermolekylene begynner å rettes ut i strekkretningen. Er plasten myk, består den plastiske deformasjon i en flyteprosess som hos høyviskøse væsker og er uten noen utpreget flytegrense. Viskositeten vil da avta med økende flytehastighet fordi molekylene etter hvert blir mindre innfiltret i hverandre. Dette kalles pseudoplastisitet.

Delvis krystallinske plasttyper har flytegrense hvor det skjer en opprekking av krystallittene og nydannelse av disse i orientert tilstand, slik som ved strekking av polymerer til tekstilfibrer.

Kjennskap til et konstruksjonsmateriales plastisitet er viktig for bedømmelsen av bl.a. dimensjonsstabiliteten, seigheten og evnen til å oppta og dempe støt og svingninger.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.