Plastisitet er den egenskapen hos et materiale at det ikke går tilbake til sin opprinnelige form etter at det er blitt deformert av ytre krefter. Det sies da å ha fått en varig eller plastisk formforandring.

Leire og andre modellérbare masser er plastiske fordi de inneholder partikler som danner en formbestandig struktur i hver ny form man gir massen.

Materialer som stort sett består av krystallinske strukturer, som metaller og legeringer, deformeres plastisk for eksempel ved at dislokasjoner i krystallgitteret vandrer, slik at gittersjikt blir forskjøvet i forhold til hverandre. Den plastiske deformasjonen i ovennevnte materialer er meget liten før kraftpåkjenningen overstiger en viss verdi, materialets flytegrense.

Harde, amorfe termoplaster har en flytegrense som svarer til det stadiet der polymermolekylene begynner å rettes ut i strekkretningen. Hvis plasten er myk, består den plastiske deformasjonen i en flyteprosess som hos høyviskøse væsker, og den er uten noen utpreget flytegrense. Viskositeten vil da avta med økende flytehastighet fordi molekylene etter hvert blir mindre innfiltret i hverandre. Dette kalles pseudoplastisitet.

Delvis krystallinske plasttyper har flytegrense hvor det skjer en opprekking av krystallittene og nydannelse av disse i orientert tilstand, slik som ved strekking av polymerer til tekstilfibrer.

Det er viktig å kjenne plastisiteten til et konstruksjonsmateriale for å kunne bedømme stabilitet og planlegge dimensjoner i konstruksjonen. Man trenger også å kjenne til seigheten og evnen til å oppta og dempe støt og svingninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.