Plastisitet, formbarhet, den egenskapen hos et materiale (legeme) at det bare delvis eller ikke i det hele tatt går tilbake til sin opprinnelige form etter at det er blitt deformert av ytre krefter. Det sies da å ha fått en varig eller plastisk formforandring.

Leire og andre modellérbare masser er plastiske fordi de inneholder partikler som danner en formbestandig struktur i hver ny form man gir massen.

Materialer som stort sett består av krystallinske strukturer, f.eks. metaller og legeringer, deformeres plastisk ved at feilsteder (dislokasjoner) i krystallgitteret vandrer slik at gittersjikt blir forskjøvet i forhold til hverandre. Den plastiske deformasjonen i ovennevnte materialer er meget liten før kraftpåkjenningen overstiger en viss verdi, materialets flytegrense.

Harde, amorfe termoplaster har en flytegrense som svarer til det stadiet der polymermolekylene begynner å rettes ut i strekkretningen. Er plasten myk, består den plastiske deformasjon i en flyteprosess som hos høyviskøse væsker og er uten noen utpreget flytegrense. Viskositeten vil da avta med økende flytehastighet fordi molekylene etter hvert blir mindre innfiltret i hverandre. Dette kalles pseudoplastisitet.

Delvis krystallinske plasttyper har flytegrense hvor det skjer en opprekking av krystallittene og nydannelse av disse i orientert tilstand, slik som ved strekking av polymerer til tekstilfibrer.

Kjennskap til et konstruksjonsmateriales plastisitet er viktig for bedømmelsen av bl.a. dimensjonsstabiliteten, seigheten og evnen til å oppta og dempe støt og svingninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.