Correggio, italiensk maler, utdannet ved studium av Andrea Mantegna og skolen i Ferrara. Han utførte store monumentaldekorasjoner, bl.a. i klosteret S. Paolo i Parma. Her fikk han sitt gjennombrudd med freskobilder over verdslige motiver, blant annet Dianas jakt, og dekorerte taket som en løvhytte med ovale åpninger med fremstillinger av Dianas amoriner. I dette verket utviklet han den myke og slørede form som skulle bli hans varemerke. Deretter malte han Marias kroning (nå praktisk talt ødelagt) i apsiskuppelen og den figurrike Kristi himmelfart i hovedkuppelen i kirken S. Giovanni Evangelista (1520–24). Hans største verk er kuppel-fresken i Parmas domkirke Marias himmelfart (1526–30). Illusjonsmaleriet som skulle komme til å spille så stor rolle i barokken, er fullt utviklet i denne utsmykningen. Fordi Correggio i langt høyere grad enn Leonardo utnyttet clair-obscurens muligheter, fikk man fornemmelsen av at skikkelser og skyer gikk over i hverandre, hvor en ustanselig skiftende, ofte voldsom bevegelse var den drivende kraft.

Han laget også en rekke alterbilder og andre bilder med religiøse motiver. I Madonna del Cesta (National Gallery, London) og Den hellige Katarinas trolovelse (Louvre, Paris), forenes mennesker og guddommelige personer i et idyllisk hverdagsliv. Erotiske motiver laget han i fremstillinger av Jupiters kjærlighetseventyr: Danae (Galleria Borghese, Roma), Jupiter og Io samt Ganymedes (begge i Kunsthistorisches Museum, Wien), og Leda og svanen (Gemäldegalerie, Berlin) som hørte til hans siste arbeider og ble utført for hertug Federigo av Mantova. Correggios maleriske form og smidige figurkomposisjon fikk stor betydning for barokkens og rokokkoens malerkunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.