Anastasis - oppstandelsen i bysantinsk takmaleri, 14. årh. Kristus trekker menneskeheten, representert ved Adam og Eva, opp av graven og trår Satan under sine føtter.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Oppstandelse,

det å bli levende igjen etter å ha vært død. Troen på dødes oppstandelse spiller en viktig rolle i flere religioner, først og fremst i jødedom, kristendom og islam. Den er et uttrykk for at Gud som livgiver og dommer til slutt tilintetgjør dødens makt og oppretter rettferdighet.

I jødisk religion ble oppstandelse først brukt som et bilde på den gjenreisning og fornyelse som skulle bli Israel til del når folket vendte tilbake fra eksil. Under påvirkning fra persisk religion ble det senere utviklet en forestilling om at Gud skulle vekke de døde til nytt legemlig liv. Det varierer om oppstandelsen er tenkt å gjelde alle, eller om den er forbeholdt de rettferdige. I begge tilfeller henger forestillingen om oppstandelse sammen med troen på Gud som den rettferdige dommer; enten ved at alle oppstår til en ytterste dom, der de som har gjort urett straffes og de rettferdige får sin belønning, eller ved at oppstandelsen faktisk er den oppreisning de rettferdige får til slutt. Slik kompenseres mangelen på rettferdighet i denne verden.

Forestillingen om oppstandelse var en av de markerte forskjeller mellom ulike jødiske grupper i tiden før Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr. Saddukeerne, som hadde sin basis i tempelaristokratiet, var generelt kritiske til eskatologiske forestillinger og avviste troen på en fremtidig oppstandelse. For fariseerne, og antagelig også esseerne, var oppstandelsestroen derimot et viktig perspektiv. Innenfor hellenistisk jødedom finnes tekster som prøver å tilrettelegge oppstandelsestroen ved hjelp av greske forestillinger om udødelighet. Troen på en legemlig oppstandelse er riktignok prinsipielt forskjellig fra ideen om sjelens udødelighet, som var vanlig bl.a. i gresk filosofi, likevel blir de ofte blandet sammen i folks tanker om et liv etter døden.

Troen på oppstandelsen ble et av kristendommens viktigste kjennetegn. De kristne overtok i stor grad det mangfold av eskatologiske forestillinger som allerede forelå blant jødene, deriblant tanken om en legemlig oppstandelse til dom og oppreisning. Men troen på at den korsfestede Jesus allerede var oppstått fra de døde, gav den kristne forestilling et umiskjennelig særpreg. Jesu oppstandelse ble bevitnet gjennom to sett med tradisjoner: fortellingen om funnet av den tomme grav og fortellingene om hvordan den oppstandne i en viss tid viste seg for disiplene. Teologisk innebar Jesu oppstandelse at den foraktelige døden på korset, med smak av nederlag og forventninger som ikke ble innfridd, likevel kunne hevdes å være Guds vilje og frelsesplan. Oppstandelsen ble også tolket som et uttrykk for Kristi opphøyelse til Herre og himmelsk dommer som skal dømme alle ved sin gjenkomst på den ytterste oppstandelsens dag. Dessuten bekreftet Guds oppvekkelse av Jesus den oppstandelse til evig liv som er et håp for alle kristne.

Paulus skriver relativt utførlig om oppstandelsestroen i 1 Kor 15. Han hevder at oppstandelse forutsetter forvandling og at det er en nyskapende handling fra Guds side. Håpet er ikke at det legeme som blir lagt i graven, skal bli levende på nytt – det er forgjengelig og går til grunne, men som en plante blir til når et såkorn dør, slik skal den som oppstår ha et nytt åndelig legeme. Dette vekstbildet gjør det mulig å samtidig hevde både sammenheng og forskjell mellom det som er og det som skal bli.

Et vanskelig og ofte uavklart spørsmål er hvordan troen på en kommende felles oppstandelse og de døde som ventende, forholder seg til forestillinger om et nytt liv umiddelbart etter døden, på «den andre siden» eller «i himmelen». For begge deler kan det gis bibelske belegg, og i kristen teologi, fromhet og billedkunst finnes disse forestillingene side om side, ofte i god forening. Noen vil si at mens det første er en forestilling innenfor en historisk og kronologisk bestemt virkelighetsforståelse, reflekterer det andre en mer romlig eller idealistisk livstolkning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.