Akilles dreper Penthesilea
Akilles dreper Penthesilea. Gresk vase (amfora) fra 540–530 fvt.
Av /The British Museum.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Akilles dreper Troilos, en av sønnene til kong Priamos av Troja. Gresk vasemaleri.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Akilles er en helt i gresk mytologi. Han er den største helten i krigen mot Troja, og hovedpersonen i Iliaden av Homer som skildrer denne krigen. Han er blant menneskene som ifølge gresk tradisjon gjenoppsto til fysisk udødelighet og slik ble en mindre gud.

Faktaboks

Uttale
akˈilles
Etymologi
latin Achilles
Også kjent som

Akhillevs, Achilles

Akilles var sønn av gudinnen Thetis og den dødelige helten Pelevs, konge over myrmidonerne i Phthotis i Thessalía.

Mislykket udødeliggjøring

Med en guddommelig mor og menneskelig far ble Akilles født dødelig. Moren forsøkte å gjøre ham fysisk udødelig, enten ved å legge ham i ilden eller ved å dyppe ham i vannet fra elven Styx på grensen til dødsriket Hades. Enten fordi Thetis ble avbrutt da hun la barnet sitt i ilden, eller ikke dyppet ham fullstendig i vannet, forble Akilles sårbar i hælen, noe som til slutt førte til hans død. Begrepet «akilleshæl», som brukes om en svakhet eller et ømt punkt, kommer fra denne forestillingen. Som mange andre helter ble Akilles satt ut i villmarken, der han ble oppdratt av den vise kentauren Kheiron.

I trojanerkrigen

Da krigen mot Troja brøt ut, ble Akilles hentet til den greske hæren fordi Troja ifølge oraklet i Delfi ikke kunne erobres uten Akilles. Hans guddommelige mor Thetis ønsket å holde sønnen sin borte fra krigen fordi hun hadde spådd at Akilles enten ville få et langt og alminnelig liv eller et kort og ærefullt et. Ifølge senere tradisjon gjemte hun ham derfor hos kong Lykomedes på øya Skyros forkledd som jente blant kongsdøtrene. Han ble avslørt av Odyssevs som bragte smykker og våpen som gaver til jentene, og Akilles stormet umiddelbart til våpnene.

Homers Iliaden tar utgangspunkt i Akilles’ vrede i forbindelse med trojanerkrigen. Akilles ble først rasende da Agamemnon tok Akilles’ krigsbytte, piken Briseis, fra ham. Akilles nektet følgelig å krige lenger, noe som samtidig medførte at grekerne heller ikke kunne vinne krigen. Bestevennen Patroklos lånte Akilles’ rustning, men ble drept av trojanernes hærfører Hektor. Helt ute av seg av sorg gikk Akilles tilbake til krigen og drepte Hektor. For å hindre at Hektor skulle nå dødsriket Hades, prøvde Akilles å ødelegge liket hans, men dette ble dette forhindret av gudene. Iliaden slutter med at grekerne gir Hektors lik til faren, kong Priamos.

Akilles og Patroklos

Maleri etter en attisk kopp av Sosias fra ca. 500 f.Kr.
Akilles bandasjerer Patroklos' sårede arm.

Mens Homer ikke sier noe om Akilles og Patroklos var mer enn svært nære venner, så senere gresk tradisjon paret som elskere og et forbilde på kjærlighet mellom menn. I Platons Symposion var det diskusjon om hvem av dem som var den andre sosialt overlegen og dermed den aktive parten ifølge greske seksualnormer, siden Patroklos var eldst og Akilles helt klart var den største helten. Blant annet Alexander den store og hans elsker Hefaistion hyllet forholdet mellom Akilles og Patroklos som forbilledlig. Også i senere tradisjon er deres kjærlighet fremstilt som ideelt.

Død, gjenoppstandelse og udødeliggjøring

Akilles ble til slutt drept av en pil i hælen skutt av Paris eller Apollon. Ifølge Odysseen endte Akilles som en fortvilt sjel i Hades etter sin død. De fleste senere kilder som blant annet Simonides, Pindar, Evripides og Platon mener derimot at hans mor Thetis fraktet den døde kroppen hans bort fra likbålet og bragte ham enten til De saliges øyer, Elysion eller den hvite øya Leuke, hvor han gjenoppsto fra de døde og ble gjort guddommelig og fysisk udødelig. Hvordan Akilles var gjenstand for kult flere steder i den greske verden, speiler hvordan han ble sett som en guddommelig skikkelse i motsetning til en heros der kulten var fokusert rundt vedkommendes grav.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Lars Nygaard

Så vidt jeg kan forstå, ville ikke Akillevs, i Kypria-fragmentene, redde Ifigenia (jf. http://omacl.org/Hesiod/cypria.html), men ble snarere brukt som lokkemiddel. Eller er dette fra en annen kilde?

svarte Synnøve des Bouvrie

I den Kypria-teksten du henviser til (sitert hos Proklos, 7.avsnitt) sies det bare knapt at (bryllup med) Akilleus ble brukt som lokkemiddel. Men myten har senere blitt mer utførlig behandlet og der går Akilleus aktivt inn for å forsvare henne, dog uten hell. Det er skrevet et helt drama om dette: Euripides’ tragedie Iphigeneia i Aulis (skrevet 405 f.Kr.). Du finner den på norsk i Euripides, Seks tragedier, oversatt av Peder Østbye og Egil Kraggerud, Oslo 1997.

svarte Lars Nygaard

Ja, det er jo riktig, men i arkikkelen er henvisningen til Kypria. Da må vel enten opplysningen endres, ellers må man bytte henvisningen til Euripides?

skrev Lars Nygaard

Det er forresten noen litt vel «homeriske» formuleringer i denne artikkelen (jf. «holdt han seg harm borte fra striden»).

skrev Synnøve des Bouvrie

Ja, forrige fagansvarlig, Egil Kraggerud har sikkert villet beskrive hendelsesforløpet slik grekerne kjente den fra Homer.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg