Akilles, ifølge greske sagn en helt som deltok i toget mot Troja, og en hovedperson i Iliaden av Homer. I Thessalia ble Akilles også dyrket som gud.

Akilles var idealet for gresk ungdom og skjønnhet, mannsmot og ridderlighet. Han ble feiret i diktningen og hyppig avbildet i kunsten.

Akilles var sønn av Pelevs, konge over myrmidonerne, en stamme i Thessalia, og av nereiden Thetis. Ifølge et sagn gjorde hans mor ham usårlig unntagen i hælen. Dette gjorde hun ved å holde ham i ild eller dyppe ham i Styx. Ordet «akilleshæl» kommer fra denne fortellingen. Sin oppdragelse fikk Akilles hos den vise kentauren Kheiron, som lærte ham all edel idrett, sang og spill, og også legekunsten.

Da krigen mot Troja brøt ut, ble Akilles hentet til hellenerhæren sammen med vennen Patroklos. Ifølge en annen, vel senere overlevering av historien, gjemte moren den 9-årige gutten hos kong Lykomedes på øya Skyros, hvor han vokste opp, forkledd som pike, blant kongsdøtrene. Likevel ble han oppdaget og hentet til trojanerkrigen av den listige Odyssevs, for ifølge oraklet kunne ikke Troja erobres uten Akilles.

Eposet Kypria fortalte at hellenerne først drog til Mysia i Lilleasia, hvor Akilles såret kongen, Telefos. Da hellenerne annen gang samlet seg til hærtoget i Aulis, ville Akilles redde Agamemnons datter, Ifigeneia, fra å bli ofret for å skaffe god bør. Under kampen mot Troja gjorde Akilles på egen hånd erobringstog til de omkringliggende øyene og utover Troas. Da overanføreren, Agamemnon, i krigens tiende år tok hans bytte, piken Briseis, fra ham, holdt han seg harm borte fra striden («Akilles' vrede» er ledemotivet i Iliaden). Hans mor fikk Zevs til å volde hellenerne motgang – hun ville at Akilles skulle savnes. Først da trojanerne truet med å storme skipsleiren, sender han vennen Patroklos ut til hjelp sammen med sine egne stridsfolk. Ifølge Homer falt vennen i den rustning Akilles hadde lånt ham. Akilles forsonte seg da med Agamemnon, og rykket ut i kampen i en ny rustning som Thetis skaffet ham fra gudesmeden Hefaistos' eget verksted. Akilles drepte sin venns banemann, Hektor (Homers Iliade slutter med veddekampene i anledning av Patroklos' likbrann og utleveringen av Hektors lik til faren, Priamos).

Senere ble Akilles selv drept av en pil som Paris (eller Apollon) rammet ham med, i hælen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. oktober 2015 skrev Lars Nygaard

Så vidt jeg kan forstå, ville ikke Akillevs, i Kypria-fragmentene, redde Ifigenia (jf. http://omacl.org/Hesiod/cypria.html), men ble snarere brukt som lokkemiddel. Eller er dette fra en annen kilde?

20. juni 2016 svarte Synnøve des Bouvrie

I den Kypria-teksten du henviser til (sitert hos Proklos, 7.avsnitt) sies det bare knapt at (bryllup med) Akilleus ble brukt som lokkemiddel. Men myten har senere blitt mer utførlig behandlet og der går Akilleus aktivt inn for å forsvare henne, dog uten hell. Det er skrevet et helt drama om dette: Euripides’ tragedie Iphigeneia i Aulis (skrevet 405 f.Kr.). Du finner den på norsk i Euripides, Seks tragedier, oversatt av Peder Østbye og Egil Kraggerud, Oslo 1997.

20. juni 2016 svarte Lars Nygaard

Ja, det er jo riktig, men i arkikkelen er henvisningen til Kypria. Da må vel enten opplysningen endres, ellers må man bytte henvisningen til Euripides?

27. oktober 2015 skrev Lars Nygaard

Det er forresten noen litt vel «homeriske» formuleringer i denne artikkelen (jf. «holdt han seg harm borte fra striden»).

20. juni 2016 skrev Synnøve des Bouvrie

Ja, forrige fagansvarlig, Egil Kraggerud har sikkert villet beskrive hendelsesforløpet slik grekerne kjente den fra Homer.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.