Med sin tette bebyggelse er byer spesielt utsatt for storbranner. Norske byer har i tidligere tider vært særlig brannutsatt, da husene har vært oppført mest i tre, og da gjerne beskyttet mot råte med tjære og med tak av never, begge deler svært brennbart. Mange forsøk opp gjennom århundrene på å påby hus oppsatt i mer brannsikre og kostbare materialer som stein og tegl har strandet av økonomiske grunner.

Oslo brant flere ganger i middelalderen. Under svenskenes angrep i 1567 ble byen satt i brann. Frederik 2 befalte etter dette at byen skulle flyttes inn under Akershus' murer med bedre hus og bredere gater. Lite skjedde da pengene ikke strakk ikke. Etter den tre dager lange brannen i 1624, under Christian 4, ble det satt makt bak befalingen og Christiania vokste frem med mange murhus. Men også denne gangen måtte man la murtvangen falle, året etter at gjenreisingen tok til. Særlig i de mer fattigslige forstedene ble husene stadig satt opp i tre. Og byen ble fortsatt hyppig skadet av branner, helt til murtvangen ble effektiv.

Trondheim ble rammet av en rekke voldsomme branner. Helligetrekongersaften 1651 ble 90 % av byen lagt i aske. Størsteparten av byens hus var trebygninger med nevertak, «et eventyr for ildebrannen» skriver en av byens borgere.

Da Trondheim i 1681 igjen ble lagt i aske – selv bryggene og Vår Frue kirke gikk tapt – grep Christian 5 inn og lot general Johan Caspar Cicignon utarbeide en dristig og fremsynt plan for byens gjenreising. Man hadde erfart at selv 25 alen brede gater ikke hindret brannspredning. Cicignon lot dermed byen dele i fire av to meget brede gater, hver på 60 skjællandske alens bredde (ca. 38 m). De to gatene (Munkegaten og Kongens gate) dannet et skjevt kors, og stod sin prøve ved store branner på 1800-tallet. Bryggene ble skilt fra byen med en tilsvarende gate, Fjordgaten.

Første pinsedag 1822 inntraff en av de største norske ulykker i fredstid, da Grue kirke brant under gudstjenesten og 117 mennesker mistet livet.

En mainatt i 1864 tok det fyr i Risør by, og noen timer senere sto bare kirken og noen få andre bygninger tilbake. Takket være byens store rikdom på den tid ble den raskt gjenreist i den form vi kan se den i dag.

Den enorme Ålesundbrannen 23. januar 1904 førte til en endelig beslutning om murtvang. Om lag 800 bygg gikk tapt, og de samlede skadene ble taksert til bortimot 9,5 mill. kr i tidens penger, et svimlende beløp. Etter Ålesund-brannen ble det omsider politisk vilje til å sette makt bak nødvendige byggtekniske krav. Regner en fra Gulatingsloven, tok det det norske samfunnet ca. 700 år å fatte beslutningen om murtvang.

I perioden frem til 1940 var det kun én stor brann, i Bergen, 15. januar 1916, da 380 bygninger gikk tapt.

Med den annen verdenskrig og den tyske blitzkrigen i Polen spredte redselen seg for luftangrep og brannbomber. Norge ble rammet av en lang rekke storbranner i forbindelse med tyskernes invasjon i 1940. 11. april ble Elverum angrepet av tyske fly i over to timer. Det ble kastet brann- og sprengbomber, som for det meste rammet forretningstrøket på østsiden av Glomma. Den sentrale bebyggelsen brant, og 41 mennesker omkom. Senere samme dag ble tettstedet Nybergsund angrepet på samme vis. Haugsbygd på Ringerike ble stygt herjet av brann under det tyske gjennombruddet der 15. april, blant annet brant 44 gårdsbruk og Klekken hotell. Molde og Kristiansund ble også bombet og brent i april.

Åndalsnes ble bombet og brent i forbindelse med tilbaketrekkingen av allierte tropper omkring 1. mai 1940. Steinkjer, Namsos og Bodø led samme skjebne senere på våren. I krigens siste fase, høsten 1944, rømte tyske styrker Finnmark og Nord-Troms og la landet øde etter seg ved «den brente jords taktikk».

I 1959 omkom 25 mennesker da Stalheim Turisthotell i Hordaland brant. Tromsø sentrum ble herjet av en omfattende brann i 1969. I 1979 omkom 14 eldre ved en brann i et sykehjem i Sandnessjøen. I brannen i Hotel Caledonien i Kristiansand i 1986 omkom 14 mennesker.

I gammel, tett og lav bebyggelse i Norge eksisterer fortsatt faren for bybrann.

Dato Brann Omkomne
1137 Hele Oslo
1223 Hele Oslo
1352 Nesten hele Oslo
1413 Kongsgården i Bergen, 7 kirker og nesten hele byen
1432 Nidarosdomen og hele Trondheim
1531 Nesten hele Trondheim med 3 kirker og gråbrødreklosteret
1536 Hele Tønsberg
1567 Borgerne i Oslo brente byen under Sjuårskrigen
1582 Ca. 2500 hus og boder i Bergen
1623 Størstedelen av Bergen
1624 Hele det gamle Oslo, byen ble deretter flyttet
1651 Nesten hele Trondheim
1653 Størstedelen av Fredrikstad
1667 Hele Halden
1676 Nesten hele Halden
1681 Hele Trondheim
1684 149 hus i Stavanger
1686 1/3 av Oslo
1702 Nesten hele Bergen
1703 225 hus i Halden
1708 459 gårder i Trondheim
1708 39 gårder og 60 sjø- og pakkhus i Oslo
1716 Borgerne brente Halden for å drive svenskene ut, 330 hus ødelagt
1716 2/3 av Holmestrand
1717 100 gårder og mange sjøboder i Trondheim
1734 En stor del av Kristiansand
1756 2/3 av Bergen
1759 223 bygninger på Nordsiden i Halden
1761 Brevik totalt ødelagt
1764 Nesten hele østre Fredrikstad
1785 Tollboden, alle brygger og sjøboder i Oslo
1788 Storbrann i Trondheim
1819 Storbrann på bordtomtene i Oslo
1822 Grue kirke 117
1826 387 hus i Halden
1830 112 bygninger i Bergen
1837 2/3 av Fredrikstad
1841 314 bygninger og 39 sjøboder i Trondheim, 3000 ble husville
1842 1/5 av Trondheim, 3000 ble husville
1843 92 hus og de fleste sjøboder i Egersund
1854 Stor bybrann i Skien
1855 120 hus i Bergen
1858 40 gårder i Oslo
1859 Apoteket Hjorten i Oslo 17
1860 250 bygninger i Stavanger, 2000 ble husville
1861 247 hus i Risør
1863 1/3 av Arendal
1866 358 hus i Drammen, 5000 husville
1868 94 hus i Arendal
1870 206 hus i Drammen
1872 4/5 av Namsos totalskadd
1877 Levanger nesten totalskadd
1881 1/2 av bydelen Fjerdingen i Gamle Tønsberg
1884 Storbrann i Larvik
1886 200 hus i Kragerø
1886 241 bygninger i Skien
1890 2/3 av Hammerfest
1892 Ca. 350 hus i Kristiansand
1897 Nesten hele Levanger
1897 Nesten hele Namsos
1901 Størstedelen av Farsund
1902 250 hus i Larvik
1903 Kongens gate 20 i Oslo 10
1904 800 hus i Ålesund, 12 000 ble husville
1916 Hele sentrum i Bergen
1916 100 hus i Molde
1923 250 hus på Hemnesberget
1938 Atelierbrann i Oslo (Hegdehaugsveien) 29
1958 Skipet Sigurd Jarl i Bodø 14
1959 Stalheim Turisthotell, Hordaland 25
1962 Hotellbrann i Bergen 6
1971 Påsatt brann i leiegård på Grünerløkka, Oslo 6
1976 Jotun Fabrikker i Sandefjord, skade ca. 170 mill. kr 6
1978 Brann i utstyrsskaftet på Statfjord A-plattformen 5
1977 Spinneriet og et celluloselager ved Borregaard, Sarpsborg, skade ca. 90 mill. kr
1979 Alstadhaug sykehjem, Sandnessjøen 14
1979 Gullhella sykehjem, Asker 5
1983 Larvik sykehjem 5
1983 Deler av Erkebispegården i Trondheim
1986 Hotel Caledonien i Kristiansand 14
1988 Flere hus i Kongsberg brant ned ved to påsatte branner
1988 Vinylklorid-fabrikken Hydro Rafnes, skade 475 mill. kr
1989 Sagbruk i Åmli, skade 145 mill. kr
1990 Boligblokk i Moss, skade ca. 85 mill. kr
1991 Storbrann i Kabelvåg, 13 bygninger ødelagt
1992 Fantoft stavkirke, Bergen, totalskadet
1992 Harstad sentrum, 5 bygårder ødelagt, skade ca. 50 mill. kr
1992 Holmenkollen kapell, Oslo, totalskadet
1993 Drammen teater brant ned til grunnen, skade ca. 77 mill. kr.
1995 Verneverdige Salhus væveri i Bergen brant ned til grunnen
1996 Storbrann i den verneverdige Stensbakgården, Youngstorget i Oslo, skade ca. 68 mill. kr
1996 Drammens Is lokaler brant etter bombeattentat mot Bandidos lokaler i Drammen, skade ca. 225 mill. kr 1
1997 Halvparten av Høyenhall skole, Oslo, totalskadet i en påsatt brann, skade ca. 50 mill. kr
2000 Hovseterhjemmet i Oslo 2
2001 Lagerbrann Ullensaker, skader for ca. 100 mill kr
2001 Bergseng bo- og rehabiliteringssenter, Harstad 3
2001 Bygård i Fredensborgveien , Oslo, skader for ca. 56 mill. kr
2001 Industribrann i Seljord, skader for ca. 140 mill. kr
2002 Kvartalsbrann i Midtbyen, Trondheim, skader for drøyt 240 mill. kr
2003 Bygård i Oslo, skader for ca. 60 mill. kr
2005 Gruvebrann i Svea, Svalbard, skader for mer enn 50 mill. kr
2005 Fiskeforedling, Kabelvåg, skader for drøyt 70 mill. kr

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.