DLF, norsk politisk parti 1972–88, stiftet 1972 som Folkepartiet Nye Venstre (FNV). Dette navnet ble imidlertid ikke godkjent, og partiet het 1972–80 Det Nye Folkepartiet (DNF). DLF ble dannet som følge av EF-avstemningen 1972. På det etterfølgende landsmøtet i Venstre på Røros ble partiet splittet. De fleste stortingsrepresentantene og mange sentrale tillitsmenn gikk over i det nye partiet. 1973–77 fikk DLF valgt én stortingsrepresentant. Senere gikk DLF sterkt tilbake og fikk ved valgene i 1980-årene under 1 % av stemmene. Dette førte til samarbeid med Venstre, og de to partiene stilte felleslister ved fylkestingsvalget 1987. På en samlingskongress 1988 ble DLF gjenopptatt i Venstre. En utbrytergruppe dannet likevel et nytt parti, som i 1992 tok navnet Det Liberale Folkepartiet (se nedenfor).

For resultater i stortingsvalg, se tabell Stortingsvalg 1882-2005.

Partileder 1972–73 var Venstres tidligere formann Helge Seip; deretter Magne Lerheim (1973–78), Ingvar Helle (1978–80), Gerd Søraa (1980–82), Øyvind Bjorvatn (1982–86) og Alice Ruud (1986–88).

Det nye partiet ble opprettet 1992 av enkelte opprinnelige medlemmer av DLF. Utover i 1990-årene ble disse supplert av   liberalister som hadde forlatt Fremskrittspartiet. Siden landsmøtet i 2001, som vedtok et prinsipprogram, har DLF framstått som et parti med en konsekvent liberalistisk og liberal ideologi.

DLFs ledere i perioden fra 1992: Tor Ingar Østerud (1992-95), Runar Henriksen (1995-97), Trond Johansen (1997-2001), Arne Lidwin (2001-03), Vegard Martinsen (fra 2003).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.