Økomusikkvitenskap er en gren av musikkvitenskapen, som er rettet mot krysningspunkter mellom musikk, kultur og økologi. Dette kan innebære undersøkelser av hvordan musikken samhandler med naturen og hvordan musikk representerer naturen.
økokritisk musikkvitenskap eller økomusikologi
Økomusikkvitenskapen har som felt sitt opphav fra økokritikk – en gren av litteratur- og kulturvitenskap, som undersøker felter hvor økologiske, politiske og estetiske problemstillinger møtes. Den økokritiske musikkvitenskapen undersøker hvordan musikkindustrien eller musikken selv samhandler med økologien og miljøet. Feltet berører mange områder, med varierende utgangspunkter, tilnærminger og metoder.
Betegnelsen oppsto først på 2000-tallet, i takt med den økende interessen for miljø og økologi som startet på 1970-tallet. Tidlige forskere ønsket å utforske hvilken rollle musikk og lyd har å gjøre miljøet. Det utviklet seg så fra å være et rent økokritisk felt, til et tverrfaglige felt.
I likhet med økokritikken forsøkte man å bygge bro mellom kunst og miljøvitenskap, og fremme en dialog som beriket begge felt. Den tidlige utviklingen av økomusikkvitenskapen la grunnlaget for en tverrfaglig tilnærming, slik at man bedre skulle forstå forbindelsene mellom musikk, kultur og økologi. Det tverrfaglige perspektivet kan imidlertid også utfordre forestillingen om at det et «nytt» felt, fordi det kombinerer ulike disipliner.
Den praktiske tilnærmingen innenfor økomusikkvitenskapen søker blant annet å dokumentere hvilken miljømessig innvirkning musikkindustrien har på omverdenen, for eksempel i forbindelse med konserter, turneer, produksjon av musikkinstrumenter/-utstyr eller energiforbruk i strømmetjenester. Forskere i denne tilnærmingen undersøker kulturelle og miljømessige normer i musikkbransjen samt mulige tiltak for å justere disse normene.
I denne tilnærmingen søker man å forstå hvordan musikkindustrien kan påvirke miljøet både direkte og indirekte. Den overordnede hensikten med denne tilnærmingen er å utvikle løsninger og anbefalinger for å redusere den negative miljøpåvirkningen musikkindustrien kan ha.
Andre tilnærminger til økomusikkvitenskap utdyper, i en forlengelse av musikkantropologi, forholdene mellom mennesker og natur, gjennom lyd og musikk. Dette innebærer blant annet å gjennomføre intervjuer, samle inn data og utføre feltobservasjoner. Denne typen tilnærminger kan ta for seg hvordan hvordan musikktradisjoner utvikler seg i forskjellige geografiske områder, som et resultat av klimatiske forhold, naturressurser og kulturelle tradisjoner.
Videre kan den økokritiske musikkvitenskapen utforske hvordan ulike musikktradisjoner og -sjangre tjener som uttrykksformer for naturen og miljøaktivisme. Dette innebærer for eksempel å analysere musikalske elementer og tekster, som fremmer bevissthet om natur- og miljøtematikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.