Arbeidernes Ordensvern, 1938

1. mai 1938, flaggparade på Youngstorget. Foran talerstolen sees medlemmer av Arbeidernes Ordensvern.

Av /Digitalt Museum.
Lisens: CC BY NC 3.0
Annonse fra Steinkjer politikammer, 1906
Politiet i Steinkjer averterte etter ordensvern i forbindelse med kongebesøket i Steinkjer 27. juni 1906 i Indtrøndelagen 20. juni 1906
Annonse fra Steinkjer politikammer, 1906
Av .

Borgervern er frivillig ordensvern eller lignende privat virksomhet som har som formål å opprettholde ro og orden eller drive andre former for rettshåndhevelse på offentlig sted.

Bruk av borgervern kan oppfattes som et alternativ eller supplement til den offentlige rettshåndhevelsen, som i Norge utøves gjennom politiet. Spørsmålet om å etablere borgervern dukker ofte opp i den offentlige debatten, særlig knyttet til politiets prioriteringer og manglende ressurser.

Politiloven gjør det forbudt for andre enn politiet å organisere eller delta i privat virksomhet som har som formål å opprettholde offentlig ro og orden eller drive andre former for alminnelig rettshåndhevelse på offentlig sted. Forbudet omfatter likevel ikke etablering av vakthold som tilsikter å beskytte person eller eiendom eller verne om naturen. Slikt vakthold kan skje som egenvakthold eller gjennom vaktselskaper som trenger tillatelse fra politiet for sin virksomhet. Oppsyn med naturen skjer blant annet gjennom private jakt- og fiskeoppsyn. Forbudet i politiloven er heller ikke til hinder for at arrangører av allment tilgjengelige sammenkomster og tilstelninger etablerer vakthold under arrangementet.

Historikk

Med politiloven av 1927 ble det forbudt å opprette frivillige ordensvern uten politimesterens samtykke. I det turbulente politiske klimaet som hersket i mellomkrigstiden dukket det opp flere private borger- eller ordensvern, ofte med en politisk forankring. Mangelen på politisk nøytralitet og objektivitet førte til at det i politiloven av 1936 ble innført et totalforbud mot frivillige ordensvern.

Forbudet mot etablering av frivillige ordensvern må også sees i sammenheng med forbudet mot å bære uniform eller andre iøynefallende tegn for å markere tilhørighet til politisk organisasjon eller meningsretning, inntatt i en egen lov 13. mai 1937. Dette var en videreføring av et lovforbud vedtatt første gang i 1933, og som kom som en reaksjon på den tiltakende bruk av uniformerte enheter knyttet til politiske organisasjoner, så som nazistiske eller fascistiske bevegelser, som spredde seg til flere europeiske land.

Forbudet mot borgervern ble videreført i den nye politiloven av 1995.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg