Logo
Av .

Artikkelstart

Nasjonalgarden er en del av USAs militære forsvar, og er regnet som en egen forsvarsgren. Nasjonalgarden er en mobiliserbar reservestyrke med frivillige soldater som er hjemmehørende i landets enkelte delstater og territorier (Guam og Virgin Islands), og i District of Columbia.

Faktaboks

Uttale
nasjonˈalgarde
Også kjent som

engelsk: National Guard

National Guard ble formelt etablert i 1903, men historien kan spores tilbake til de første militære avdelinger (militser) i koloniene i det som senere skulle bli USA; først i Massachusetts, i 1636.

Styrkestruktur

Soldater fra Nasjonalgarden i Utah holder vakt rundt delstatens kongressbygning under demonstrasjoner mot politivold sommeren 2020.
Av /AP/NTB.

Nasjonalgarden består av en hærkomponent (Army National Guard) og en luftkomponent (Air National Guard), og teller til sammen rundt 450 000 personer. Disse har forpliktet seg til å delta i regelmessig militær trening i sine hjemtrakter. Størrelsen varierer fra én stat til en annen.

Nasjonalgarden er en egen styrkestruktur i det amerikanske forsvaret. De to komponentene er således ikke reservestyrker for den amerikanske hæren (US Army) eller luftforsvaret (US Air Force). Derimot inngår de i den samlede oppsetningen (strukturen) til henholdsvis armeen og luftforsvaret, men under egen, respektiv kommando.

Kommandoforhold

Nasjonalgarden mobiliseres ofte ved naturkatastrofer, som her under orkanen Laura i Louisiana i august 2020.
Av /AP/NTB.

Nasjonalgarden er spesiell i det amerikanske forsvaret idet den har både en regional og en nasjonal (føderal) funksjon. På regionalt nivå kan Nasjonalgarden innkalles for innsats innen egen delstat av delstatens guvernør, som da formelt er øverstkommanderende. Dette skjer i henhold til lovforordning nummer 32, som regulerer delstatens bruk av Nasjonalgarden. I henhold til den såkalte opprørsloven (Insurrection Act) kan presidenten sette inn Nasjonalgarden selv om delstatsmyndighetene motsetter seg det.

På nasjonalt (føderalt) nivå kan USAs president innkalle elementer fra Nasjonalgarden for innsats i nasjonale kriser. Dette skjer i henhold til lovforordning nummer 10, som omhandler det amerikanske forsvaret. Ved bruk under nasjonale kriser – og i innsats utenfor landets grenser – står styrkene formelt under presidents kommando. Sjefen for National Guard inngår i det amerikanske forsvarets øverste ledelse; Joint Chiefs of Staff.

District of Columbia (D.C.) er ikke egen delstat, men har allikevel en egen nasjonalgardestyrke, D.C. National Guard. Den ble opprettet i 1802 av president Thomas Jefferson for å forsvare det da nyopprettede føderale området. Ettersom D.C. har en egen status, er Nasjonalgarden i D.C. som eneste enhet direkte underlagt presidenten. Han har delegert myndigheten til forsvarsministeren, og derfra til den sivile sjef for Hæren (Secretary of the Army), i Forsvarsdepartementet.

Ved innsetting på nasjonalt (føderalt) nivå vil enhetene stå under operativ kommando av øverstkommanderende i det aktuelle området.

Nasjonalgarden er administrativt ledet av National Guard Bureau, som er underlagt landets forsvarsdepartement (Department of Defence, DoD), med hovedkvarter i Arlington, Virginia.

Innsats

Når Nasjonalgarden innkalles til tjeneste i USA, enten på nasjonalt eller delstatsnivå, er det primært i tilknytning til kriser. Dette er oftest naturkatastrofer, men kan også være sivile opptøyer.

Føderal bruk av Nasjonalgarden kan, i henhold til amerikansk lov, skje i tre typer situasjoner:

  • Når landet er invaderte eller truet av invasjon fra et annet land
  • Når det er opprør eller fare for opprør mot landets regjering
  • Når presidenten ikke er i stand til å håndheve lovgivningen ved hjelp av regulære styrker.

Styrkene kan også kalles ut til tjeneste i operasjoner utenfor landets grenser. Enheter fra Nasjonalgarden har i nyere tid vært satt inn blant annet i Kosovo og Midtøsten, inklusive Irak. Under både første og andre verdenskrig sto Nasjonalgarden for en vesentlig del av de amerikanske styrkene i Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg