Haredyr er en pattedyrorden som omfatter to familier: harer (Leporidae) og pipeharer (Ochotonidae).

Haredyrene varierer i størrelse fra dvergpipehare på 75 g til sørhare på opptil 7 kg. Pelsen er bløt og langhåret. Føttene er også helt hårkledde.

De er planteetere med gress, blad, bark, frø og røtter i dietten. De har en svært stor blindtarm med folder i form av spiraler. Denne blindtarmen bidrar sterkt til å fordøye temmelig tungtfordøyelig plantemateriale. For å kunne utnytte dette, må dyret tømme blindtarmen og spise den bløte lorten, slik at næringsstoffene kan tas opp i mage og tarm. Man kan nesten si at maten spises to ganger. Dette er en form for koprofagi (møkkspising) som kalles refeksjon. De endelige ekskrementene er faste, tørre og runde.

Pipeharer er små, kortbente dyr med korte, avrundete ører og uten synlig hale. Harer har en slankere kropp og lange bakben for stor fart og lange hopp. Halen er temmelig kort. Ørene er lange og bevegelige, øynene temmelig store.

Pipeharene lever i Asia og Nord-Amerika, mens harene er utbredt over det meste av verden, unntatt i det sørlige Sør-Amerika og Antarktis. Flere haredyr er innført av mennesker. Særlig kjent er den europeiske kaninen som ble innført til Australia, der den gjør enorm skade.

Haredyrene ble tidligere plassert i ordenen gnagere, fordi tannsettet ligner mye. De mangler hjørnetenner og har et stort tomrom mellom de store fortennene og kinntennene. Haredyrene skiller seg fra gnagerne ved at de har to par fortenner i overkjeven, mens gnagernes har ett par. De ble da også kalt dobbelttannede gnagere. Haredyrenes ekstra par fortenner er små og stiftlignende, de sitter like bak de kraftige gnagetennene. Fortennene vokser hele livet.

Ordenen består av 29 arter pipeharer og 63 arter harer, hvorav 2 finnes i Norge: hare og sørhare.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.