fosterutvikling hos pattedyr

– Til høyre, ca. 24 uker gammelt, i hel amnionhule med fostervann. Navlesnoren er festet til morkaken. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Foster (Fosterutvikling) (menneskefoster, 24 uker) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Foster. Vesentlige trekk i fosterutviklingen hos et lavtstående virveldyr, i fire stadier. Høyere virveldyr har en lignende, men mer komplisert fosterutvikling.

Foster av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Foster. De første stadier i utviklingen til et nytt individ hos a) sjøpinnsvin, b) lansettfisk (amfioxus) og c) et amfibium. Siste figur i hver rekke er et snitt som viser at cellemassen på dette tidlige stadium danner en hul kule, en blastula. Blastulastadiet etterfølges av gastrulasjonen.

Foster (Fosterutvikling) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Foster. Menneskefoster: Til venstre, ca. 16 uker gammelt, omgitt av morkake og hinner. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Foster (Fosterutvikling) (menneskefoster, 16 uker) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Fosterlivet varer hos mus 21 dager, hos hund ca. 2 måneder, hos katt 65 dager, hos gris 4 måneder, hos sau og geit 5 måneder, hos ku 10 måneder, hos hest 12 måneder og hos elefant 20–21 måneder; det øker altså til en viss grad med dyrets størrelse.

Fosterutviklingen begynner med foreningen av egg- og sædcelle, befruktning, hos mennesket som regel under eggets passasje gjennom egglederen til livmoren, der den videre utvikling foregår. Den befruktede eggcellen deler seg i 2, 4, 8, 16 osv. Denne såkalte eggfuring følges av gastrulasjonen. Under den påfølgende raske celledelingen dannes de to primære kimblad: det ytre, ektodermen, og det indre, entodermen. Litt senere dannes det tredje, midtre kimblad, mesodermen, ved avsnøring fra entodermen. Kimbladene gir ved fortsatt celledeling opprinnelse til cellevevene, vevsdifferensiering, og alle kroppens organer, organdifferensiering.

Fra ektodermen utvikles huden med kjertler, hår og negler, sanseorganene og nervesystemet. Sistnevnte blir dannet ved innkrengning og avsnøring av ektodermen langs midten av fosterets ryggside. Den fremre delen av det rørformede anlegget vokser sterkt og blir til hjernen, resten danner ryggmargen. Fra hjerne-ryggmarganlegget vokser det ut nervefibrer som etablerer forbindelser med alle deler av organismen.

Mesodermen danner bindevev, brusk og ben, årer, nyrer og kimkjertler (eggstokker og testikler), mens entodermen gir opphav til åndedrettsorganer og fordøyelseskanalen med dens kjertler.

Samtidig med denne utviklingen inne i fosteret blir det omkring fosteret dannet en lukket sekk av fosterhinnene. På fosterets bukside er det to utposninger, plommesekken og allantois, som på tidlige fosterstadier er relativt store, men som etter hvert avtar for til slutt å bli trukket inn i navlesnoren.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg