Sort-hvitt fotografi av et lite rom med to stoler. Stolene har reimer der den dødsdømte kan få lenket fast armer og bein. En gasstank kan så vidt skimtes utenfor rommet.

Et gasskammer er et lufttett rom hvor fanger henrettes med giftgass. Fangen blir stengt inne i gasskammeret og natriumcyanid blir sluppet ned i et beger med svovelsyre slik at det dannes cyanidgass. Døden inntrer ved kvelning.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk gas chamber

Fem stater i USA (Arizona, California, Missouri, Oklahoma og Wyoming) tillater gass som henrettelsesmetode, ved siden av giftsprøyte som alternativ metode. Siden 1976 har elleve fanger blitt henrettet med gass, den siste henrettelsen fant sted i Arizona i 1999.

Under andre verdenskrig ble gasskammer brukt i tyske konsentrasjonsleirer til utryddelse av fanger, særlig jøder og romer (sigøynere). Gasskamrene i Auschwitz har blitt selve symbolet på Holocaust.

Bruk av gasskamre under andre verdenskrig

Fotografiet viser et stort, tomt rom med murvegger og betonggulv.
Gasskamrene i konsentrasjonsleiren Auschwitz har blitt selve symbolet på Holocaust. Her ble store grupper av fanger sperret inne og «dusjet» med gass.
Fotografi av et murhus med gitter foran vinduene. På den ene sida stikker ei pipe ut.

Avliving av funksjonshemmede

Nazistenes første forsøk på å bruke gass som drapsmetode ble innledet ved årsskiftet 1939/1940 i en tidligere straffeanstalt ved Berlin. Ofrene var menn med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser som ble drept med karbonmonoksid. Dette ble starten på nazistenes såkalte eutanasi-anstalter: nazistenes institusjoner for drap på personer med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser.

Nazistene etablerte egne eutanasi-anstalter med gasskammer. Frem til sommeren 1941 ble opp mot 80 000 mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser gasset i hel. Eutanasi-aksjonene førte til protester fra den tyske sivilbefolkningen og fra kirkesamfunn. Uroen blant befolkningen resulterte i at Adolf Hitler stanset eutanasi-programmet, offisielt sett. I virkeligheten fortsatte drapene i enkelte anstalter som Hartheim, Bernburg og Sonnenstein. Dessuten gikk bruken av gass som drapsmetode over i en ny fase: den ble forflyttet til konsentrasjonsleirene, og resulterte også i etableringen av rene tilintetgjøringsleirer.

Eksperimentering med gass i konsentrasjonsleirer

Disse brutale aksjonene ble ikke bare skjult bak betegnelsen eutanasi (dødshjelp), men senere også gjennom kodene 'T4' (fordi administrasjonen lå i Tiergartenstrasse 4 i Berlin) og '14f13', der '14f' var SS' administrative kode for 'død i konsentrasjonsleir' og '13' henviste til at dette hadde skjedd ved gass.

Sensommeren og høsten 1941 ble det flere steder eksperimentert med mobile gasskamre innrettet i jernbanevogner eller biler, som i Sachsenhausen. I Auschwitz ble et provisorisk gasskammer innrettet i en kjellerbunker og testet ut på sovjetiske krigsfanger i august 1941. Etter kort tid ble forsøkene flyttet til krematoriets likhall utenfor selve leir-området. I forsøkene høsten 1941 gikk SS over til å bruke blåsyre under merkenavnet Zyklon B, som de betraktet som enklere og mer effektivt i bruk enn karbonmonoksid.

Gass-eksperimentene høsten 1941 bekreftet for nazistene at gass var en effektiv drapsmetode. Et stort antall mennesker kunne drepes på kort tid og med mindre belastning for de som utførte mordene. Å slippe bokser med blåsyregass gjennom luken i taket på et gasskammer kamuflert som dusjbad, skapte en større distanse mellom morderne og deres ofre enn for eksempel massehenrettelser.

Dødsfabrikker i tilintetgjøringsleirer

Sort-hvitt, utydelig fotografi av en gruppe menn i uten klær på overkroppen. Alle er uten ansiktsuttrykk.
Nazistene opprettet egne leirer som hadde systematisk og fabrikkmessig tilintetgjøring av mennesker som eneste formål. Chelmno i Polen var en tilintetgjøringsleir.
Av /Instytut Pamieci Narodowej (Institute of National Remembrance).

Fra årsskiftet 1941/1942 startet byggingen av gasskamre i flere eksisterende leirer, som i Sachsenhausen, Mauthausen, Dachau og Ravensbrück. I disse leirene sto misbruket av fangene som tvangsarbeidere i tysk rustningsproduksjon i sentrum. Gass var kun en av flere drapsmetoder som ble benyttet (i tillegg til henrettelser og hengning), og da fortrinnsvis på fanger som var for syke eller svake til å kunne utnyttes som tvangsarbeidere. Fanger fra konsentrasjonsleirene kunne også bli deportert til eutanasi-anstalter for å drepes med gass der. Jøder og romer ble sendt til de rene tilintetgjøringsleirene som Nazi-Tyskland etablerte mellom annet i det tyskokkuperte Polen.

Årsskiftet 1941/1942 innledet nazistenes store, systematiske tilintetgjøringsprosjekt ved hjelp av gass. Auschwitz ble omgjort til dødsfabrikk. De første gasseksperimentene i Auschwitz foregikk i det som i dag er kjent som Auschwitz I, hovedleiren. Nazistenes forsøk på å tilintetgjøre de europeiske jødene og romene førte til byggingen av nye drapsanlegg i Auschwitz: først nye og større gasskamre og deretter nye og større krematorier med integrerte gasskamre, i den leiren som ble Auschwitz II, Birkenau. Birkenau var nazistenes største dødsfabrikk. I tillegg etablerte nazistene rene dødsleirer der mennesker ble gasset til døde, som Chelmno, Belzec, Sobibor og Treblinka. Disse leirene omtales som dødsleirer eller tilintetgjøringsleirer fordi de kun hadde ett formål: å utslette jødene og romene. Nesten ingen fanger i disse leirene overlevde lenger enn ett døgn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Wachsmann, Nikolaus: KL. A History of the Nazi Concentration Camps. New York og London, 2015, og den utvidete, tyskspråklige versjonen av 2018.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg