Smykke som bæres rundt armen, ankelen, som fingerring, rundt halsen, i nesen eller i ørene. Bruken av ringer har vekslet gjennom tidene, og ringer som smykke har vært utført i alle metaller og skåret ut i elfenben, edelstener, glass m.m. Fingerring er den form for ring vi kjenner best fra gammel tid i Orienten og Europa. Både det bevarte materialet og litterære kilder forteller at denne smykkeformen har vært mer brukt enn alle andre smykker som symbol og rangstegn. Fingerringen av metall, særlig gull, med innskrifter og med segl (signetring) kjennes alt fra egeisk bronsealder. Signetringer av gull, sølv eller bronse ble brukt av frie menn i gresk klassisk tid. Romerne brukte fingerringer av jern etter etruskisk forbilde under republikken, bare senatorer hadde gullringer. I løpet av keisertiden ble gullringer båret av alle frie menn i Roma.

Gravfunn fra romertiden og folkevandringstiden i Norden viser at fingerringer av gull ble båret både av kvinner og menn, mens sølvringer var vanlig i vikingtiden. Fingerringer av gull spilte en viktig rolle i middelalderens kristne trolovelses- og bryllupsritualer, og gullringen var et viktig symbolsk smykke blant det såkalte «festegullet» (ved brudekjøp) i Nordens middelalder og renessanse. Gullringer som troskaps- og kjærlighetssymbol finner vi alt i sagalitteraturen (f.eks. i Orvar-Odds saga), og den samme rolle spiller gullringen i nordiske folkeviser. En gullring med safir var i middelalderen et pavelig rangstegn, senere også brukt av kardinaler, mens en gullring med rubin viste biskopens rang. Fremdeles bæres symbolske gullringer, signetringer og fingerringer med innskrifter (av akademiske doctores, ingeniører, arkitekter, frimurere o.a.).

I det moderne kunsthåndverket spiller ringen en viktig rolle, men den har ikke lenger den gamle symbolverdien. Den er blitt en utsmykning av hånden, gjerne med et innhold som spiller på ringens gamle symboler. Ringen kan dessuten ofte være del av et helt kroppssmykke-konsept.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.