Camille Pissarro, fransk maler, født på øya St. Thomas i Antillene, en av impresjonismens betydeligste landskapsmalere. Han kom til Paris 1855, begynte i Anton Melbyes atelier og mottok råd av Camille Corot. I 1857 ble han kjent med Claude Monet på Académie Suisse. Hans maleri i denne perioden er nær knyttet til Corots. I 1871 drog han til London, der han igjen møtte Monet og særlig studerte John Constables skisser og William Turners malerier. 1872–84 bodde han i Pontoise, der han ble kjent med Paul Cézanne. Han deltok med et stort antall lerreter i de første impresjonistutstillinger. Pissarro dyrket nå særlig landskapet; koloritten er preget av mettet grønt. Han levde i ytterste fattigdom, men 1875–80 ble en rekke av hans hovedverker til, bl.a. Frukthagen (1881), Hagen i Pontoise (1877) og Strikkende kvinne (1881).

Ca. 1881 fjernet han seg imidlertid fra impresjonismen, og søkte et mer konstruktivt formspråk med vekt på forenkling av motivet og syntetisering av formene. Etter hvert ble han tiltrukket av pointillismen, 1885 traff han Georges Seurat og Paul Signac, og hans første pointillistiske bilder stammer fra 1886. Allerede 1890 forlot han denne retning, hans farger blusset opp med stor intensitet, og strøket ble fritt og sterkt ekspressivt. I 1892 opplevde han sin første suksess ved en retrospektiv utstilling hos Durand-Ruel, samme år drog han igjen til London og malte en rekke bilder fra Kew Gardens. Tilbake i Paris tok han opp seriemaleriet i likhet med Monet, og skapte 1896 sine berømte bro-bilder. Etter et nytt opphold i London laget han en katedralserie i Rouen og serien over Place de la Comédie-Française (begge 1898). De siste år av sitt liv viet han seg helt til skildringen av Paris, men led av stadig mer sviktende syn. Pissarro hadde sju sønner, som alle malte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.