Armert betong, betong som er forsynt med armering slik at de to materialene virker sammen ved overføringen av opptredende krefter. Armeringen er som regel stenger eller kabler av stål (se armeringsstål), hvor stålet er helt omsluttet av betongen. Armert betong er muliggjort blant annet fordi de to materialene har samme varmeutvidelse.
Betong har så lav strekkstyrke (cirka 1/10 av trykkstyrken) at man i praksis regner at den ikke kan oppta strekkpåkjenninger. I armert betong opptar armeringen strekkpåkjenningen. Derved kan armert betong brukes i konstruksjoner hvor uarmert betong er ubrukelig. Fordi armeringsstålet skal ligge i strekksonen av tverrsnittet, må stålet bøyes opp eller ned etter som trykk- og strekksonen skifter plass, for eksempel i feltene og over oppleggene ved en kontinuerlig bjelke. For at et armeringsstål skal være effektivt, må det være forankret i begge ender. Forankringen er bare effektiv i trykksonen av tverrsnittet og skjer ved heftforbindelse til omgivende betong. Nødvendig forankringslengde er 20–40 ganger stangdiameteren.
Armering brukes også for opptak av trykkpåkjenninger, men fordi det er mer økonomisk å oppta trykk med betong enn med stål, er det bare der det er særlig om å gjøre å holde dimensjonene nede at dette gjøres. I og med at betongen fungerer som korrosjonsbeskyttelse av armeringsstålet, stilles det visse minstekrav til betongoverdekningen mellom armering og betongoverflaten. I utsatte konstruksjoner og aggressive miljøer må overdekningen økes.
Tettheten for armert betong er cirka 2500 kg/m3. Til armert betong brukes ikke betong med lavere trykkfasthet enn 15 N/mm2.
Utviklingen har gått i retning av stadig høyere kvalitet og medfølgende høyere tillatte påkjenninger både for stål og betong. En viktig utvikling har vært innføringen av den såkalte spennbetongen, hvor man ved hjelp av oppspenning av armeringen gir betongen en forhånds-trykkspenning. Belastninger som ellers ville gitt strekk-spenninger i betongen, gir derved kun reduserte trykk-spenninger, slik at konstruksjonen kan gjøres slankere.
Armerte betongkonstruksjoner er tatt i bruk i forbindelse med installasjoner for petroleumsutvinning på kontinentalsokkelen, noe som har medført betydelig videreutvikling av beregnings- og produksjonsmetoder.
Utdanning innen armering gis på ulike nivåer. Det er mulig å ta fagbrev i armering ved to år i videregående skole og to år i lære. Skoledelen består av grunnkurs i byggfag og videregående kurs i betongfag. Læretiden avsluttes med fagprøve. Utdanning i armering gis også ved enkelte statlige høyskoler og ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Armert betong ble oppfunnet omkring 1850 av franskmannen Joseph Monier, men det er først på 1900-tallet at beregningsteorien ble fullt utviklet og at materialet etter hvert fikk sin store utbredelse.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.