jernbanestasjon

Jernbanestasjon. Tidligere skilte man mellom stasjoner og stoppesteder, som var betjente, og holdeplasser. Dagens situasjon med stadig flere ubemannede og fjernstyrte stasjoner har utvisket skillet. På mange stasjoner der det tidligere var billett- og godsekspedisjon, venterom og toaletter, er det nå satt opp leskur utenfor de stengte bygningene, slik som her på Nittedal stasjon på Gjøvikbanen. Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due.

Jernbanestasjon
Av /※.

Jernbanestasjon, ekspedisjonssted for togpassasjerer og gods, et sted for sikring av togtrafikken ved hjelp av signaler og penser. På en del endestasjoner foretas ettersyn og rengjøring av togene, og det finnes spesialstasjoner som godsterminaler og rangerstasjoner der togstammer settes sammen. De fleste jernbanestasjoner, det vil si mellomstasjonene, er etter hvert gjort fjernstyrte og ubetjente, slik at de for passasjerene i praksis er som en holdeplass, et sted med et leskur der man bare går av og på togene.

Tidligere hadde de fleste jernbanestasjoner vesentlig flere funksjoner enn nå. I tillegg til ekspedisjon av passasjerer og gods, ble det sendt togmeldinger, levert kjøreordrer, her var ofte post- og telegrafkontor, her kunne være vann- og kullstasjoner for damplokomotivene og servering, venteværelser og toaletter for passasjerene. Stasjonene var også bolig for stasjonsmesteren og hans familie. Med rasjonalisering og modernisering er dette endret, men på større stasjoner er fremdeles en del av disse funksjonene beholdt.

Det er ikke uvanlig å omtale en stasjons hovedbygning som stasjon.

Arkitektur

Fra jernbanenes begynnelse ble det lagt stor vekt på den arkitektoniske utformingen av stasjonsbygningene, både i utlandet og i Norge. De store bystasjonene ble gitt et imponerende, ofte pompøst utseende, ikke minst i årene før og etter 1900. Men også de små mellomstasjonene kunne få fine, arkitekttegnede bygninger. Mange norske stasjoner ble tegnet av noen av landets beste arkitekter.

Blant de ledende jernbanearkitektene fra den første utbyggingsbølgen kan blant annet følgende nevnes:

I de senere år har jernbanearkitektur fått en renessanse, og blant de norske arkitektene er det kanskje Arne Henriksen som har markert seg sterkest. Et representativt utvalg av de best bevarte stasjonene er blitt fredet.

Grand central terminal

Den restaurerte ekspedisjonshallen i Grand Central Terminal i New York City kort etter gjenåpningen i 1998. Denne store stasjonsbygningen til verdens største jernbanestasjon er nå vernet som et nasjonalt minnesmerke. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Verdens største jernbanestasjon, Grand Central Terminal i New York, ble oppført mellom 1903 og 1913. Den har to plan med 30 spor på det øverste og 26 på det nederste, overbygd av en stor nybarokk stasjonsbygning.

På samme måte som ved mange andre eldre stasjoner falt etter hvert en rekke av funksjonene bort, stasjonsbygningen ble forfallen, og ble planlagt revet, slik som New Yorks andre store praktstasjon, Penn Station som ble revet i 1963. I annen halvdel av 1990-årene ble den gamle stasjonsbygningen nennsomt restaurert, og den gjenåpnet i 1998 med moderne restauranter og butikker.

Drift i Norge

I Norge er det Jernbaneverket som står for driften av stasjonene. Det finnes 73 betjente stasjoner (2004). Største jernbanestasjon er Oslo Sentralstasjon (Oslo S) som knytter sammen landets østlige og vestlige jernbanenett (utbygd 1980–90) med 19 spor. En flytogterminal i tilknytning til Gardermobanen ble åpnet i 1998.

Litteratur

  • Hartmann, Eivind m.fl.: Neste stasjon: En guide til jernbanens arkitekturhistorie, 1997, isbn 82-05-25294-7, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg