Jernbanestasjon, ekspedisjonssted for togpassasjerer og gods, et sted for sikring av togtrafikken ved hjelp av signaler og penser. På en del endestasjoner foretas ettersyn og rengjøring av togene, og det finnes spesialstasjoner som godsterminaler og rangerstasjoner der togstammer settes sammen. De fleste jernbanestasjoner, dvs. mellomstasjonene, er etter hvert gjort fjernstyrte og ubetjente, slik at de for passasjerene i praksis er som en holdeplass, et sted med et leskur der man bare går av og på togene.

Tidligere hadde de fleste jernbanestasjoner vesentlig flere funksjoner enn nå. I tillegg til ekspedisjon av passasjerer og gods, ble det sendt togmeldinger, levert kjøreordrer, her var ofte post- og telegrafkontor, her kunne være vann- og kullstasjoner for damplokomotivene og servering, venteværelser og toaletter for passasjerene. Stasjonene var også bolig for stasjonsmesteren og hans familie. Med rasjonalisering og modernisering er dette endret, men på større stasjoner er fremdeles en del av disse funksjonene beholdt.

Det er ikke uvanlig å omtale en stasjons hovedbygning som stasjon.

Fra jernbanenes begynnelse ble det lagt stor vekt på den arkitektoniske utformingen av stasjonsbygningene, både i utlandet og i Norge. De store bystasjonene ble gitt et imponerende, ofte pompøst utseende, ikke minst i årene før og etter 1900. Men også de små mellomstasjonene kunne få fine, arkitekttegnede bygninger. Mange norske stasjoner ble tegnet av noen av landets beste arkitekter. Blant våre ledende jernbanearkitekter kan nevnes Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, Peter Andreas Blix, Balthazar Conrad Lange, Paul og Paul Armin Due, Arnstein Arneberg, Erik Glosimodt og Gudmund Hoel. I de senere år har jernbanearkitektur fått en renessanse, og blant de norske arkitektene er det kanskje Arne Henriksen som har markert seg sterkest. Et representativt utvalg av de best bevarte stasjonene er blitt fredet.

Verdens største jernbanestasjon, Grand Central Terminal i New York, ble oppført 1903–13. Den har to plan med 41 spor på det øverste og 26 på det nederste, overbygd av en stor nybarokk stasjonsbygning. Stasjonen trafikkeres av gjennomsnittlig 550 tog i døgnet, og ca. 150 000 mennesker passerer stasjonen daglig. På samme måte som ved mange andre eldre stasjoner falt etter hvert en rekke av funksjonene bort, stasjonsbygningen ble forfallen, og ble planlagt revet slik som New Yorks andre store praktstasjon, Penn Station (revet 1963). I annen halvdel av 1990-årene ble den gamle stasjonsbygningen nennsomt restaurert og gjenåpnet i 1998 med moderne restauranter og butikker.

I Norge er det Jernbaneverket som står for driften av stasjonene. Det finnes 73 betjente stasjoner (2004). Største jernbanestasjon er Oslo Sentralstasjon (Oslo S) som knytter sammen landets østlige og vestlige jernbanenett (utbygd 1980–90) med 19 spor. En flytogterminal i tilknytning til Gardermobanen ble åpnet 1998.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.