råprotein

Råprotein er en samlebetegnelse på nitrogenholdige stoffer i husdyrfôr, og blir bestemt som nitrogen × 6,25. Faktoren 6,25 bygger på den forutsetningen at protein inneholder 16 prosent nitrogen (100/16=6,25).

Vi skiller mellom råprotein og renprotein. Med renprotein forstår vi forbindelser som består av aminosyrer bundet sammen i lange kjeder, og de er ofte store molekyler. Råprotein innbefatter i tillegg til renprotein også enklere nitrogenholdige forbindelser som ikke er proteiner, og dette er bakgrunnen for begrepet råprotein.

Frie aminosyrer, amider og nukleinsyrer er eksempler på nitrogenholdige forbindelser som ikke er proteiner. Unge planter med rask proteinsyntese og sterk vekst har høyere innhold av ikke-protein nitrogen-forbindelser, enn for eksempel modne frø hvor proteinsyntesen er ferdig. I de vanligste fôrmidlene utgjør ikke-protein nitrogen-forbindelsene i størrelsesorden fra 5 til 30 prosent av totalt nitrogen.

Ensilert fôr (surfôr) er et unntak. Under ensileringsprosessen spaltes en del av renproteinet i utgangsmaterialet, og ikke-protein nitrogen-forbindelsene kan utgjøre mer enn 50 prosent av total nitrogen. Råprotein er fortsatt mest brukt som mål på innholdet av protein i fôrmidlene til husdyra.

Fram til det siste har fordøyelig råprotein vært brukt som mål på proteinverdien av husdyrfôr, og blir målt som differansen mellom råprotein i fôret og i gjødsla. Fordøyelig råprotein tar derfor ikke hensyn til hvilke nitrogenholdige forbindelser som blir fordøyd. Det er bare aminosyrene som kan inngå i syntesen av proteiner i for eksempel egg, melk og kjøtt. Fordøyelig råprotein er derfor i moderne systemer for proteinvurdering erstattet med mengde aminosyrer som blir tatt opp i tarmen.

Hos enmagede dyr som gris og fjørfe vil mengden av aminosyrer tatt opp i tarmen i stor grad gjenspeile innholdet av aminosyrene i fôrmidlene. Det er mer komplisert hos drøvtyggerne (småfe og storfe), hvor fôret blir utsatt for mikrober og fordøyd (fermentert) i vomma før det som er igjen blir ført videre til tarmen. Under fermenteringen i vomma blir mesteparten av aminosyrene tilført gjennom fôret brutt ned til enkle nitrogenforbindelser. Det er altså bare en liten andel av aminosyrene i fôret som kommer til tarmen og blir tatt opp der.

Hos drøvtyggerne produserer mikrobene i vomma mye protein som tilføres tarmen og blir tatt opp som aminosyrer der. I moderne systemer for vurdering av fôr til drøvtyggere er siktemålet å bestemme mest mulig nøyaktig hvor stor andel av aminosyrene i fôret som blir tatt opp i tarmen og hvor mye aminosyrer mikrobene bidrar med.