«koagulasjonsvitaminet», fellesbetegnelse på naftokinonforbindelser som påvirker dannelsen av protrombin (se trombin) og andre koagulasjonsfaktorer og derved sikrer normal blodkoagulasjon.

K-vitamin ble oppdaget av den danske biokjemiker C. P. H. Dam, som påviste subkutane blødninger hos kyllinger fôret på k-vitaminfattig kost. Stoffer med k-vitaminvirkning er menadion (vitamin K3) og enkelte derivater av dette (vitamin K1 fra planter og K2 fra bakterier). K2 syntetiseres av bakterier i tarmen, men utnyttelsesgraden i organismen er ukjent, det samme gjelder dagsbehovet for k-vitamin. Et variert kosthold ser imidlertid ut til å gi tilstrekkelig dekning.

For å hindre k-vitaminmangel hos nyfødte gis ofte gravide k-vitamin før fødselen. K-vitamin fungerer som en kofaktor for de karboksyleringer som må finne sted på en rekke glutaminsyresidekjeder under dannelsen av protrombin og andre koaguleringsfaktorer. Antikoaguleringsmiddelet dikumarol hemmer karboksyleringen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.