K-vitamin, «koagulasjonsvitaminet», fellesbetegnelse på naftokinonforbindelser som påvirker dannelsen av protrombin (se trombin) og andre koagulasjonsfaktorer og derved sikrer normal blodkoagulasjon.

K-vitamin ble oppdaget av den danske biokjemiker C. P. H. Dam, som påviste subkutane blødninger hos kyllinger fôret på k-vitaminfattig kost. Stoffer med k-vitaminvirkning er menadion (vitamin K3) og enkelte derivater av dette (vitamin K1 fra planter og K2 fra bakterier). K2 syntetiseres av bakterier i tarmen, men utnyttelsesgraden i organismen er ukjent, det samme gjelder dagsbehovet for k-vitamin. Et variert kosthold ser imidlertid ut til å gi tilstrekkelig dekning.

For å hindre k-vitaminmangel hos nyfødte gis ofte gravide k-vitamin før fødselen. K-vitamin fungerer som en kofaktor for de karboksyleringer som må finne sted på en rekke glutaminsyresidekjeder under dannelsen av protrombin og andre koaguleringsfaktorer. Antikoaguleringsmiddelet dikumarol hemmer karboksyleringen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.