Sporstoffer, radioaktive grunnstoffer som det er svært lite av i et annet stoff. Fordi det er radioaktivt kan det påvises i liten mengde. Sporstoffer kan også bety stoffer som det er lite av i et annet stoff uten at det er radioaktivt, men at man har analysemetoder som er så følsomme at de kan påvises.

Mange ikke-radioaktive sporstoffer er nødvendige for det normale forløp av livsprosessene hos planter, dyr og mennesker. 

For mennesker er særlig kobber, sink, kobolt, krom, selen og molybden uunnværlige sporstoffer. De spiller en særlig viktig rolle som katalysatorer ved forskjellige enzymatiske prosesser, og forekommer i organismen i mengder fra noen gram (sink ca. 3 g) til noen få mg (molybden ca. 5 mg). I tillegg kommer flere andre grunnstoffer som tinn, silisium, mangan, arsen, nikkel, kadmium, vanadium, jod og fluor.

Sporstoffene blir tilført organismen fra jorden enten gjennom vegetabilske næringsmidler, via omveier gjennom andre næringsmidler eller ved direkte tilsetning, f.eks. jodid til vanlig salt (NaCl) og fluorid til drikkevann.

Sporstoffer som har vist seg nødvendige for plantene, blir i plantefysiologi og gjødslingslære helst betegnet som mikronæringsstoffer (fra engelsk micronutrients ). Ett og samme grunnstoff kan opptre som makronæringsstoff hos planter og mikronæringsstoff hos dyr og mennesker (f.eks. magnesium). For store mengder av mikro-/makronæringsstoffer kan på den annen side føre til forgiftning. (Det gjelder generelt litt er bra og nødvendig, for mye kan være skadelig.)

Man bruker begrepet sporstoffer også om isotoper, fortrinnsvis radioaktive, som ved tracerteknikk kan følges eller spores gjennom kjemiske, biologiske eller tekniske prosesser og kan brukes for nærmere studium av slike prosesser. Betegnes også tracere eller radioaktive indikatorer (markører) når isotopen er radioaktiv.

Sporstoffenes anvendelse beror på at isotopene til et grunnstoff forholder seg fullstendig likt i kjemisk henseende og derfor følges ad ved alle kjemiske omsetninger. Dersom man til et ikke-radioaktivt grunnstoff som skal delta i en kjemisk reaksjon, tilsetter spor av en radioaktiv isotop av det samme grunnstoffet, kan man ved hjelp av den radioaktive stråling fra den tilsatte isotopen studere hvordan grunnstoffet forholder seg ved reaksjonen, og hvordan det f.eks. blir tatt opp av organismen.

De radioaktive isotoper som brukes for slike formål, er for det meste kunstig fremstilt, f.eks. hydrogenisotopen med nukleontall 3, H3 (titrium), karbonisotopen 14C, fosforisotopen 32P, jodisotopen 131I.

Ved hjelp av sporstoffer kan man følge fotosyntesen i grønne planter ved å anbringe plantene i en karbondioksidatmosfære med spor av 14C. Ved hjelp av 32P har man kunnet studere hvordan fosfor fordeler seg i organismen. Man kan videre bestemme strømningshastigheten i rørledninger, kontrollere blandeprosesser, bestemme slitasjen på lagere og kabler, undersøke virkningen av smøremidler m.m.

I andre tilfeller er anvendelsen av sporstoffene knyttet til bestemmelse av mengdeforholdet mellom isotoper og dets avvik fra det normale isotopforhold. Den ikke-radioaktive hydrogenisotopen deuterium, 2H, har vært brukt for å studere reaksjoner hvor hydrogen eller hydrogenforbindelser deltar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.