engelsk fotball

Fotball er den største og mest populære idretten i England både for kvinner og menn. Det engelske fotballforbundet er opphav til nåtidens regelverk, turneringer som serier og cuper samt landskamper mellom nasjoner. Slik sett kan England regnes som den moderne fotballens hjemland.

Verdens eldste fotballklubb, Sheffield FC (1857), og verdens eldste profesjonelle fotballklubb, Notts County (1862), er begge engelske. Det engelske fotballforbundet (1863), det engelske landslaget (samtidig som Skottland i 1870, første offisielle internasjonale kamp mot samme nasjon i 1872), den engelske FA-cupen (1871) og det engelske ligasystemet (1888) er hver og en de eldste i verden i sitt slag.

Fem engelske herrelag har vunnet den europeiske Serievinnercupen/Mesterligaen, og Englands herrelandslag vant VM på hjemmebane i 1966. Kvinnelandslagets beste resultater i internasjonale mesterskap er sølvmedaljer i det første EM i 1984 og i EM i 2009. I VM er beste resultat bronsemedaljer i 2015.

Ligasystemet

Det er mer enn 40 000 fotballag i England, og for menn spilles det profesjonelt på fire nivåer (Premier League, The Championship, League One, League Two). Disse blir samlet kalt The English Football League.

Alle andre klubber nedover i ligasystemet blir omtalt som «Non-League»-lag. I de senere årene har de øverste klubbene i dette systemet blitt til The National League System. Den øverste divisjonen blir kalt The National League Division (nivå 5), der de fleste klubbene er profesjonelle.

Selv om ligasystemet i England egentlig kun er for engelske lag, er unntaket walisiske lag, for øyeblikket Cardiff City, Swansea City og Newport County i The English Football League.

Fra sesongen 2020/2021 gir de fire øverste plassene i Premier League automatisk plass i neste sesongs gruppespill i Mesterligaen. Femteplassen gir automatisk plass i gruppespillet i Europaligaen, der også vinneren av FA-cupen og ligacupen får plass. De tre nederste lagene på tabellen rykker ned til The Championship. De to beste klubbene i Championship rykker direkte opp i Premier League. Den siste opprykksplassen blir avgjort gjennom to playoff-kamper, der det tredje beste laget i Championship møter det sjette beste, mens lagene på fjerde- og femteplass møter hverandre. Vinneren av disse oppgjørene spiller opprykksfinale på Wembley.

Manchester United er for øyeblikket laget med flest ligatitler på øverste nivå i engelsk fotball gjennom tidene, 20, fulgt av Liverpool med 19 og Arsenal med 13. Fra starten av Premier League i 1992/1993 har Manchester United vunnet 13 ganger, deretter følger Chelsea (5), Manchester City (4), Arsenal (3) samt Blackburn, Leicester og Liverpool én gang hver.

Historie

Selv om sporten fotball kan spores til andre land og kontinenter for årtusener siden, er utvilsomt England opprinnelsesland for den moderne fotballen slik vi kjenner den i dag. Det engelske fotballforbundet, The Football Association (FA), formet fra oppstarten i 1863 grunnlaget for fotballens regelverk, Laws Of The Game (LOTG). Langt på vei er reglene, med få unntak, uendret siden 1863. Før dette spilte mange lag med en kombinasjon av rugby-regler som blant annet tillot spillerne å ha ballen i hendene. I 1886 formaliserte de britiske forbundene spillets regler ved å opprette International Football Association Board (IFAB), som den dag i dag styrer fotballens regelverk. Per 2020 består IFAB av én representant for hvert av de britiske forbundene (England, Nord-Irland, Skottland, Wales) samt fire representanter fra FIFA. For å fatte vedtak må det det være tre fjerdedelers flertall, altså må et forslag få minst seks av åtte stemmer for å bli vedtatt.

England ble medlem av det internasjonale fotballforbundet, FIFA, i 1906, to år etter stiftelsen, men sto i lange perioder utenfor fra 1920 til 1946. I 1920 meldte de seg ut som følge av at de ikke fikk gjennomslag for å utestenge Tyskland, Østerrike og Ungarn etter første verdenskrig. I 1924 meldte de seg inn igjen, men kom snart i konflikt med FIFA om amatørreglene under OL i Amsterdam og meldte seg ut igjen i 1928. Rett etter andre verdenskrig meldte de seg inn i FIFA igjen, blant annet etter at Tyskland ble utestengt til og med VM i Brasil i 1950.

Det engelske fotballforbundet har vært medlem av det europeiske fotballforbundet, UEFA, siden stiftelsen i 1954.

Dagens øverste nivå i engelsk fotball, Premier League, blir ansett som en av de mest populære, rikeste og hardeste ligaene i verden. Per 2020 er seks av de ti klubbene med høyest verdi i verden engelske klubber.

Kvinnefotball ble populært under første verdenskrig og noen år etter, men ble forbudt av det engelske fotballforbundet i 1921, et forbud som ikke ble opphevet før i 1971. Derfor ble den engelske kvinnefotballen først organisert i et rent kvinneforbund, Women’s Football Association, i 1969. Først i 1993 ble herre- og kvinnefotballen samlet i det opprinnelige fotballforbundet, FA.

Kvinnenes øverste serie har navnet Super League, ble opprettet i 2011 og består av profesjonelle spillere.

FA-cupen og ligacupen

I FA-cupen, verdens eldste utslagsturnering i fotball arrangert første gang i 1871, deltar lag fra de ti øverste nivåene i England. De seks laveste nivåene spiller en kvalifiseringsturnering. 32 lag går videre til første runde i hovedcupen, der også de 48 lagene i League One og League Two deltar. Fra tredje runde deltar lagene fra Championship og Premier League. Arsenal har vunnet flest ganger, 13, fulgt av Manchester United med 12, Tottenham og Chelsea med 8 samt Liverpool og Aston Villa med 7.

Ligacupen (EFL Cup) består av lagene fra de fire øverste divisjonene i England og er blitt arrangert siden 1960–61. Finalen spilles som regel i februar. Liverpool har vunnet flest ganger, åtte, mens Manchester City har vunnet sju, sist i 2020.

Engelske klubber i Europa

Da den første europeiske cupen ble startet i 1955, Serievinnercupen, valgte det engelske fotballforbundet å nekte serievinner Chelsea å delta. Årsaken, mente forbundet, var at en europacup ville ta oppmerksomheten bort fra hjemlig serie og cup.

Fra 1956 har imidlertid også engelske lag deltatt. Fem engelske lag har vunnet Serievinnercupen/Mesterligaen med til sammen 13 seirer. Liverpool har vunnet seks ganger, Manchester United tre, Nottingham Forest to, mens Aston Villa og Chelsea har vunnet én gang hver.

Europaligaen, inklusive under de tidligere navnene Messebycupen (1955–1971) og UEFA-cupen (1972–2008), er vunnet av engelske lag ni ganger, Liverpool (3), Tottenham (2), Chelsea (2), Ipswich (1) og Manchester United (1).

Den tidligere europeiske Cupvinnercupen, som inngikk i UEFA-cupen i 1999 og nå er en del av Europaligaen, er vunnet av engelske lag åtte ganger, Chelsea har vunnet to ganger, mens Tottenham, West Ham, Manchester City, Everton, Manchester United og Arsenal har vunnet én gang hver.

De engelske landslagene

De engelske landslagene blir kalt Three Lions for herrer og Three Lionesses for kvinner.

Ved siden av VM-seieren i 1966 nådde Englands herrelandslag semifinalen i 1990 og 2018. Kvinnelandslagets beste resultater i internasjonale mesterskap er sølvmedaljer i det første EM i 1984 og i EM i 2009. I VM er beste resultat VM-bronse i 2015.

Herrelandslaget

Bakgrunn

Det engelske herrelandslaget er sammen med Skottland det eldste landslaget i historien. Det ble stiftet av det engelske fotballforbundet (FA) i 1870 og en uoffisiell kamp (1–1) mot Skottland ble spilt 5. mars på The Oval i London samme år. Det ble deretter spilt fire uoffisielle kamper til mellom lagene på The Oval (19. november 1870, 1–0, 25. februar 1871, 1–1, 18. november 1871, 2–1, 24. februar 1872, 1–0). Kampene blir ikke regnet som offisielle, fordi det skotske laget nesten utelukkende besto av skotter bosatt i London. En kamp mellom de to samme landslagene den 30. november 1872 på Hamilton Crescent i Glasgow i Skottland blir regnet som den aller første, offisielle internasjonale landskampen. Kampen endte 0–0 med 4000 tilskuere til stede. England spilte de første årene kun mot The Home Nations (Skottland, Wales og Irland) i The British Home Championship.

Englands største landslagsseier kom 31. juli 1882 i Belfast, da Irland ble slått 13–0. Det største nederlaget kom mot Ungarn i Budapest 23. mai 1954, da de tapte 1–7 for et lag ledet av Real Madrid-legenden Ferenc Puskás.

Herrelandslaget i VM

Grunnet Englands boikott av FIFA fra 1928 til 1946 deltok ikke landet i de tre første verdensmesterskapene i fotball, i 1930, 1934 og 1938. I 1942 og 1946 ble VM avlyst grunnet andre verdenskrig, så landet deltok først i 1950 i Brasil.

England har vunnet VM én gang, på hjemmebane i 1966, der England slo Vest-Tyskland 4–2 etter ekstraomganger i finalen. Geoff Hurst skåret tre av målene, det eneste hat-trick i en VM-finale noensinne. Hursts ledermål til 3–2 via tverrliggeren i første ekstraomgang var og er et av de mest kontroversielle målene i fotballens historie. Det diskuteres fortsatt om ballen var helt over streken. En ekspertgruppe ved universitetet i Oxford konkluderte i 1996 med at ballen ikke var inne, mens TV-kanalen Sky Sports ved bruk av ny teknologi i 2016 konkluderte med at det var mål. Det var linjedommeren, Tofik Bakhramov, representant for Sovjetunionen, egentlig fra Aserbajdsjan, som avgjorde at det var skåring. Etter oppløsningen av Sovjetunionen og som følge av den store medieomtalen og diskusjonen rundt linjemannens avgjørelse, ble Aserbajdsjans nasjonalstadion oppkalt etter ham og heter i dag Tofik Bakhramov stadion. Grunnet Hursts tre mål i finalen, ble han slått til ridder av dronning Elizabeth i 1998. Han var tidligere, i 1979, tildelt Den britiske imperieordenen. Bobby Charlton ble tildelt Gullballen etter VM i 1966, som turneringens beste spiller og kapteinen Bobby Moore Sølvballen som turneringens nest beste. Det engelske landslaget ble ledet av Alf Ramsey.

I VM er England blitt slått ut i semifinalen to ganger, i Italia i 1990 og i Russland i 2018. I 1990 tapte laget i straffesparkkonkurranse mot Tyskland og i 2018 ble det 1–2-nederlag mot Kroatia. De tapte også begge bronsefinalene, i 1990 1–2 for Italia og i 2018 0–2 for Belgia.

England er i tillegg blitt utslått i seks av ni kvartfinaler i VM, i 1954, 1962, 1970, 1986, 2002 og 2006. 1–2-tapet for Argentina i 1986 er en av de mest omtalte fotballkampene gjennom tidene, grunnet Diego Maradonas to mål, det ene et av de mest kontroversielle, det andre et av de mest spektakulære i VM-historien. Det første målet skåret han med hånden for senere å uttale at det var «Guds hånd», det andre en ekstrem individuell prestasjon, der han driblet seg forbi flere motspillere og keeper før han satte ballen i åpent mål.

I 1982 ble det, som eneste gang i VM-historien, arrangert en mellomrunde med seriespill, der fire gruppevinnere gikk direkte til semifinaler. England tok seg til mellomrunden, men ble slått ut etter to uavgjorte kamper.

I 1950, 1958 og 2014 kom ikke England videre fra gruppespillet i VM.

England klarte ikke å kvalifisere seg til sluttspillet i 1974, 1978 og 1994. I 1994 vant Norge kvalifiseringsgruppen etter å ha spilt 1–1 på Wembley og vunnet 2–0 på Ullevaal. Norge og Nederland gikk videre fra gruppen.

Keeperen Peter Shilton er den engelske spilleren med flest VM-kamper gjennom tidene. Han spilte VM i 1982, 1986 og 1990, til sammen 17 kamper. Deretter følger Bobby Charlton, Bobby Moore, Terry Butcher og Ashley Cole, alle med 14 kamper.

To engelske spillere er blitt toppscorere i et VM, Gary Lineker med seks mål i 1986 og Harry Kane med seks mål i 2018. Begge ble tildelt Gullstøvelen (Golden Boot) etter mesterskapet. Lineker er også den engelske spilleren med flest mål gjennom tidene i VM med ti mål.

Herrelandslaget i EM

Det første EM i fotball ble gjennomført i 1960, men ble boikottet av England, Vest-Tyskland og Italia. England har deltatt siden 1964 og kvalifisert seg for sluttspillet ti ganger, inklusive EM i 2021. Beste prestasjoner er bronsemedaljer i 1968 og 1996. I 1996 ble Alan Shearer toppscorer med fem mål.

Kvinnefotball

Bakgrunn

Da engelske menn ble sendt til fronten under første verdenskrig, oppsto kvinnefotball i England og fortsatte i noen år etter krigen. Sporten ble svært populær, og i en kamp i 1920 på Goodison Park mellom det mest populære laget i England – Dick Kerr’s Ladies fra Preston – og St. Helen's Ladies var det 53 000 tilskuere til stede. 15 000 slapp ikke inn.

Den stadig økende interessen ble etter hvert sett på som en konkurrent til herrefotballen av det engelske fotballforbundet, og i 1921 ble kvinnefotball forbudt. Først 50 år senere, i 1971, opphevet FA forbudet.

Etter herrenes mesterskapstriumf i 1966 ble fotball automatisk mer populært i hele befolkningen. Dette førte til at det ble stiftet et kvinnelig fotballforbund, Womens Fotball Association (WFA) i 1969, som sto på utsiden av det engelske fotballforbundet (FA). I 1972 oppfordret UEFA sine medlemsland til å innlemme kvinnesiden av sporten i sine offisielle fotballforbund, men det skulle gå over 20 år før dette ble en realitet i England. I 1971, og etter press fra UEFA, beklaget imidlertid FA vedtaket om forbud av kvinnefotball i 1921.

Fram til 1993, da kvinnene endelig fikk innpass i FA, representerte Womens Football Association kvinnefotballen i England. I 1971 startet forbundet den første utslagsturneringen, først kalt Mitre Trophy Cup, fra 1993 kalt FA Women’s Cup. I 1983 kom de første lokale seriene i kvinnefotball i gang, og i 1991 startet WFA en nasjonal serie.

WFA hadde også ansvaret for landslaget, og den første offisielle landskampen for Three Lionesses ble spilt 18. november 1972, mot Skottland akkurat som herrene hadde gjort nesten nøyaktig 100 år tidligere. England vant 3–2 etter å ha ligget under 0–2.

Ligasystemet

Kvinnenes seriesystem er hele tiden under organisatorisk utvikling for å profesjonalisere sporten. Per 2020 heter den øverste serien Super League (12 lag), deretter Championship (11 lag). På tredje nivå er det en todelt, nasjonal serie, National League Northern Premier Division og National League Southern Premier Division, 12 lag i hver, til sammen 24 lag, og på fjerde nivå fire regionale serier, 12 lag i hver, til sammen 48 lag.

Super League har siden starten i 2011, blitt vunnet av Chelsea fire ganger, Arsenal tre og Liverpool to. Super Leagues forgjenger, med samme navn som herrenes, Premier League, ble opprettet i 1991 og vunnet av Arsenal tolv ganger.

Kvinnelandslaget i EM

I kvinnefotball kom EM i gang før det ble arrangert VM. EM for kvinner ble første gang arrangert i 1984, og England gikk helt til finalen mot Sverige, som ble spilt over to kamper. Den første kampen tapte Three Lionesses 0–1, men de vant den påfølgende kampen med samme resultat. I straffesparkkonkurransen vant Sverige 4–3. Også i 2009 oppnådde laget sølvmedaljer, etter 2–6-tap for Tyskland i finalen.

I EM i 1987, 1995 og 2017 nådde det engelske landslaget semifinalene, men tapte. Verken i 1995 eller 2017 ble det spilt bronsefinaler, så England endte på en delt tredjeplass. I 1987 tapte de 1–2 for Italia i bronsefinalen.

Kvinnelandslaget i VM

Til VM kvalifiserte England seg første gang i 1995 og har deltatt i fem av de åtte mesterskapene. I 1995, 2007 og 2011 nådde de kvartfinalen, mens de i 2015 og 2019 ble slått ut i semifinalen, henholdsvis av Japan og USA. I bronsefinalen i 2015 vant England 1–0 over Tyskland og tok bronsemedaljer, deres beste resultat i et VM gjennom tidene, mens de tapte 1–2 for Sverige i bronsefinalen i 2019 og endte på fjerdeplass.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg