engelsk fotball

Det engelske herrelandslaget er sammen med Skottland det eldste landslaget i historien. Det ble stiftet av det engelske fotballforbundet (FA) i 1870 og en uoffisiell kamp (1–1) mot Skottland ble spilt 5. mars på The Oval i London samme år. Det ble deretter spilt fire uoffisielle kamper til mellom lagene på The Oval: 19. november 1870 (1–0), 25. februar 1871 (1–1), 18. november 1871 (2–1) og 24. februar 1872 (1–0). Kampene blir ikke regnet som offisielle, fordi det skotske laget nesten utelukkende besto av skotter bosatt i London. En kamp mellom de to samme landslagene 30. november 1872 på Hamilton Crescent i Glasgow i Skottland blir regnet som den aller første offisielle internasjonale landskampen. Kampen endte 0–0 med 4000 tilskuere til stede. England spilte de første årene kun mot The Home Nations (Skottland, Wales og Irland) i The British Home Championship.

Englands største landslagsseier kom 31. juli 1882 i Belfast, da Irland ble slått 13–0. Det største nederlaget kom mot Ungarn i Budapest 23. mai 1954, da de tapte 1–7 for et lag ledet av Real Madrid-legenden Ferenc Puskás.

Grunnet Englands boikott av FIFA fra 1928 til 1946 deltok ikke landet i de tre første verdensmesterskapene i fotball, i 1930, 1934 og 1938. I 1942 og 1946 ble VM avlyst grunnet andre verdenskrig, så landet deltok først i 1950 i Brasil.

England har vunnet VM én gang, på hjemmebane i 1966, der de slo Vest-Tyskland 4–2 etter ekstraomganger i finalen. Geoff Hurst skåret tre av målene, det eneste hat-trick i en VM-finale noensinne. Hursts ledermål til 3–2 via tverrliggeren i første ekstraomgang var og er et av de mest kontroversielle målene i fotballens historie. Det diskuteres fortsatt om ballen var helt over streken. En ekspertgruppe ved universitetet i Oxford konkluderte i 1996 med at ballen ikke var inne, mens TV-kanalen Sky Sports ved bruk av ny teknologi i 2016 konkluderte med at det var mål. Det var linjedommeren, Tofik Bakhramov (1925–1993), representant for Sovjetunionen, egentlig fra Aserbajdsjan, som avgjorde at det var skåring. Etter oppløsningen av Sovjetunionen og som følge av den store medieomtalen og diskusjonen rundt linjemannens avgjørelse, ble Aserbajdsjans nasjonalstadion oppkalt etter ham og heter i dag Tofik Bakhramov stadion. Grunnet Hursts tre mål i finalen, ble han slått til ridder av dronning Elizabeth i 1998. Han var tidligere, i 1979, tildelt Den britiske imperieordenen. Bobby Charlton ble tildelt Gullballen etter VM i 1966 som turneringens beste spiller, og kapteinen Bobby Moore Sølvballen som turneringens nest beste. Det engelske landslaget ble ledet av Alf Ramsey.

I VM er England blitt slått ut i semifinalen to ganger, i Italia (1990) og i Russland (2018). I 1990 tapte laget i straffesparkkonkurranse mot Tyskland, og i 2018 ble det 1–2-nederlag mot Kroatia. De tapte også begge bronsefinalene, i 1990 1–2 for Italia og i 2018 0–2 for Belgia.

England er i tillegg blitt utslått i syv av ni kvartfinaler i VM; i 1954, 1962, 1970, 1986, 2002, 2006 og 2022. 1–2-tapet for Argentina i 1986 er en av de mest omtalte fotballkampene gjennom tidene, grunnet Diego Maradonas to mål, det ene et av de mest kontroversielle, det andre et av de mest spektakulære i VM-historien. Det første målet skåret han med hånden for senere å uttale at det var «Guds hånd», det andre en ekstrem individuell prestasjon, der han med utgangspunkt på egen banehalvdel driblet seg forbi flere motspillere og målvakt Peter Shilton før han satte ballen i åpent mål. Gary Lineker skåret Englands eneste mål i kampen.

I 1982 ble det, som eneste gang i VM-historien, arrangert en mellomrunde med seriespill, der fire gruppevinnere gikk direkte til semifinaler. England tok seg til mellomrunden, men ble slått ut etter to uavgjorte kamper.

I 1950, 1958 og 2014 kom ikke England videre fra gruppespillet i VM.

England klarte ikke å kvalifisere seg til sluttspillet i 1974, 1978 og 1994. I 1994 vant Norge kvalifiseringsgruppen etter å ha spilt 1–1 på Wembley og vunnet 2–0 på Ullevaal. Norge og Nederland gikk videre fra gruppen.

Keeper Peter Shilton er den engelske spilleren med flest VM-kamper gjennom tidene. Han spilte VM i 1982, 1986 og 1990, til sammen 17 kamper. Deretter følger Bobby Charlton, Bobby Moore, Terry Butcher og Ashley Cole, alle med 14 kamper.

To engelske spillere er blitt toppscorere i et VM, Gary Lineker med seks mål i 1986 og Harry Kane med seks mål i 2018. Begge ble tildelt Gullstøvelen (Golden Boot) etter mesterskapet. Lineker er også den engelske spilleren med flest mål i VM gjennom tidene med ti mål.

Det første EM i fotball ble arrangert i 1960, men ble boikottet av England, Vest-Tyskland og Italia. England har deltatt siden 1964 og kvalifisert seg for sluttspillet ti ganger, inklusive EM i 2021. Beste prestasjon er andreplass i 2021. I 1996 ble Alan Shearer toppscorer med fem mål.

Da engelske menn ble sendt til fronten under første verdenskrig, oppsto kvinnefotball i England og fortsatte i noen år etter krigen. Sporten ble svært populær, og i en kamp i 1920 på Goodison Park mellom det mest populære laget i England – Dick Kerr’s Ladies fra Preston – og St. Helen's Ladies var det 53 000 tilskuere til stede. 15 000 slapp ikke inn.

Den stadig økende interessen ble etter hvert sett på som en konkurrent til herrefotballen av det engelske fotballforbundet, og i 1921 ble kvinnefotball forbudt. Først 50 år senere, i 1971, opphevet FA forbudet.

Etter herrenes mesterskapstriumf i 1966 ble fotball automatisk mer populært i hele befolkningen. Dette førte til at det i 1969 ble stiftet et kvinnelig fotballforbund, Women's Football Association (WFA), som sto på utsiden av det engelske fotballforbundet (FA). I 1972 oppfordret UEFA sine medlemsland til å innlemme kvinnesiden av sporten i sine offisielle fotballforbund, men det skulle gå over 20 år før dette ble en realitet i England. I 1971, og etter press fra UEFA, beklaget imidlertid FA vedtaket om forbud mot kvinnefotball i 1921.

Fram til 1993, da kvinnene endelig fikk innpass i FA, representerte Women's Football Association kvinnefotballen i England. I 1971 startet forbundet den første utslagsturneringen, først kalt Mitre Trophy Cup, fra 1993 kalt FA Women’s Cup. I 1983 kom de første lokale seriene i kvinnefotball i gang, og i 1991 startet WFA en nasjonal serie.

WFA hadde også ansvaret for landslaget, og den første offisielle landskampen for Three Lionesses ble spilt 18. november 1972, mot Skottland akkurat som herrene hadde gjort nesten nøyaktig 100 år tidligere. England vant 3–2 etter å ha ligget under 0–2.

Kvinnenes seriesystem er hele tiden under organisatorisk utvikling for å profesjonalisere sporten. Per 2020 heter den øverste serien Super League (12 lag), deretter Championship (11 lag). På tredje nivå er det en todelt, nasjonal serie, National League Northern Premier Division og National League Southern Premier Division, 12 lag i hver, til sammen 24 lag, og på fjerde nivå fire regionale serier, 12 lag i hver, til sammen 48 lag.

Super League har siden starten i 2011 blitt vunnet av Chelsea seks ganger, Arsenal tre og Liverpool to. Super Leagues forgjenger, med samme navn som herrenes, Premier League, ble opprettet i 1991 og er vunnet av Arsenal tolv ganger.

I kvinnefotball kom EM i gang før det ble arrangert VM. EM for kvinner ble første gang arrangert i 1984, og England gikk helt til finalen mot Sverige, som ble spilt over to kamper. Den første kampen tapte Three Lionesses 0–1, men de vant den påfølgende kampen med samme resultat. I straffesparkkonkurransen vant Sverige 4–3. Også i 2009 oppnådde laget sølvmedalje, etter tap 2–6 for Tyskland i finalen.

Under EM i 1987, 1995 og 2017 nådde det engelske landslaget semifinalene, men tapte. Verken i 1995 eller 2017 ble det spilt bronsefinaler, så England endte på en delt tredjeplass. I 1987 tapte de 1–2 for Italia i bronsefinalen.

På hjemmebane i 2022 gikk England til topps med seier 2–1 over Tyskland i finalen.

England kvalifiserte seg til VM første gang i 1995 og har deltatt i seks av de ni mesterskapene. I 1995, 2007 og 2011 nådde de kvartfinalen, mens de i 2015 og 2019 ble slått ut i semifinalen, henholdsvis av Japan og USA. I bronsefinalen i 2015 vant England 1–0 over Tyskland og tok bronsemedalje, mens de tapte 1–2 for Sverige i bronsefinalen i 2019 og endte på fjerdeplass.

I VM 2023 nådde de for første gang finalen i et VM, etter å ha slått vertsnasjonen Australia i semifinalen. I finalen tapte de 0–1 for Spania.