Alf Ramsey

Ramsey var aktiv som spiller i perioden 1943–1955. Han spilte i posisjonen høyreback for klubbene Southampton og Tottenham. Ramsey ble blant annet ligamester med Tottenham sesongen 1950/51 og var også en sentral del av det engelske landslaget på begynnelsen av 1950-tallet.

Ramsey var en del av troppen til VM i Brasil i 1950 og spilte totalt 32 kamper og scoret 3 mål for England i sin karriere. Etter en tolv år lang spillerkarriere la Ramsey opp som fotballspiller i 1955 og ble trener for Ipswich.

Under ledelse av Ramsey rykket Ipswich opp fra tredje nivå til øverste nivå i løpet av seks sesonger og ble ligamestere ved å vinne 1. divisjon i 1962.

Ramseys gode prestasjoner med Ipswich førte til at han fikk jobben som engelsk landslagssjef i 1963.

Da Ramsey ble ansatt som landslagssjef, lovet han at England skulle vinne VM på hjemmebane tre år senere. Ved hjelp av formasjonen 4–4–2 og tydelig definerte oppgaver til hver og én spiler ute på banen, holdt Ramsey det han lovet. England tok seg til finalen, blant annet ved å slå ut et sterkt Portugal-lag i semifinalen med stjernespilleren Eusebio i angrep. I en nervepirrende finale foran over hundre tusen tilskuere på Wembley i London vant England vant 4–2 over Tyskland etter ekstraomganger. Ramsey og spillerne ble folkehelter i England etter triumfen. Året etter ble Ramsey utnevnt til Knight Bachelor og fikk da retten til å bruke tittelen sir foran navnet sitt.

Ramsey fortsatte å levere sterke resultater med blant annet tredjeplass i EM i 1968 og kvartfinale i både VM i 1970 og EM i 1972.

Da England ikke kvalifiserte seg til VM i 1974, mistet Ramsey jobben. Han fortsatte som klubbtrener og ledet blant annet Birmingham før han pensjonerte seg i 1980.

Ramsey er den eneste personen som har blitt innlemmet i English Football Hall of Fame både som spiller og trener.

• fotball
• engelsk fotball
• VM i fotball – menn