Einar Skjæraasen var på Østby i Trysil. Etter oppveksten på garden Skjæraasen i Trysil blei det mellomskule på Rena i Østerdalen og eittårig handelsgymnas i Kristiania, 1919–1920. Han var tilsett i bank så godt som i heile sitt vaksne liv, både i Østerdalen og Oslo. Dei siste åra arbeidde han i Tono.
Parallelt med finansarbeidet skreiv Skjæraasen dikt og songar. Han hadde begynt tidleg, allereie som gutunge. I 1936 debuterte han med diktsamlinga Reflekser, som ikkje fekk kritikarane sin gunst. Men det fekk neste bok, to år seinare, Skritt forbi min dør. I 1941 kom Den underlige våren, med linjene «Fire munner rundt et bord./ Fire vegger kring en lykke./ Vesla, Påsan, far og mor» i diktet «Lykke». Skjæraasen lét ikkje aggressive kjensler kring okkupasjonsmakta påverke dikta sin tone. Han hadde ei lys tru på framtida og heldt fast på det gode i livet sjølv i dei mest krevjande tider.
Ein kan seie at Skjæraasen i det store og heile blei ein motpol til modernismen sitt inntog i lyrikken, med angst og framandgjering som gjennomgåande tema og eit tradisjonelt formspråk i oppløysing. Han hadde ei positiv livskjensle. Det inneber ikkje at denne diktaren var ein sentrallyrisk, tradisjonell poet utan brodd. Skjæraasen skreiv også samfunnskritiske dikt. Men der er ei stoisk ro i dikta hans. Lyset og skuggen følgjer kvarandre. Ein etisk tråd går gjennom dikta, slett ikkje utan djupn og refleksjon. I «Mot natt» frå samlinga Du ska itte trø i graset, frå 1954, heiter det: «Du òg, menneskje må vende/ umildt om te mildt og kjenne/ nåden frå den dag som var.» Heim, røter, natur og kjensleliv står side om side med eit samfunnsmedvit.
Skjæraasen fekk Mads Wiel Nygaards legat i 1965. Eit minnesmerke over Einar Skjæraasen utført av Ørnulf Bast står ved Trysil kyrkje.
Kommentarer (2)
skrev Arne Fredlund
svarte Guro Djupvik
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.