kunstnerlønn

Artikkelstart

Kunstnerlønn var en årlig pengesum som staten ytet norske kunstnere for fremragende arbeid. I 1962 ble ordningen erstattet av ordningen med kunstnerstipendier, men de som hadde kunstnerlønn fikk beholde den. Den siste som hadde kunstnerlønn var Per Aabel.

Det er vanlig å regne bevilgningen til Andreas Munch i 1860 som den første kunstnerlønnen, men denne var knyttet til en ekstraordinær dosentstilling ved Universitetet i Oslo (uten plikt til å holde forelesninger).

Den første rene kunstnerlønn ble gitt til Bjørnstjerne Bjørnson i 1863. Henrik Ibsen fikk kunstnerlønn i 1866, etter at en søknad var avslått i 1863.

Kunstnerlønn ble bevilget av Stortinget, og bevilgningene førte ofte til heftig diskusjon i og utenfor Stortinget. Særlig kjent er den såkalte «Kiellandsaken», som varte fra 1885 til 1987 om kunstnerlønn til Alexander Kielland og kampen i 1938 om kunstnerlønn til Arnulf Øverland.

Det kunne også stå krass strid om andre kandidater, som for eksempel Sigurd Hoel (1948) og Aksel Sandemose (1952).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg