Kunstnerlønn, årlig pengesum som staten ytet norske kunstnere for fremragende arbeid. I 1962 ble ordningen erstattet av ordningen med kunstnerstipendier, men de som hadde kunstnerlønn fikk beholde den. Den siste som hadde kunstnerlønn var Per Aabel.

Det er vanlig å regne bevilgningen til Andreas Munch i 1860 som den første kunstnerlønn, men denne var knyttet til en ekstraordinær dosentstilling ved Universitetet i Oslo (uten plikt til å holde forelesninger).

Den første rene kunstnerlønn ble gitt til Bjørnstjerne Bjørnson i 1863. Henrik Ibsen fikk kunstnerlønn i 1866, etter at en søknad var avslått 1863.

Kunstnerlønn ble bevilget av Stortinget, og bevilgningene førte ofte til heftig diskusjon i og utenfor Stortinget. Særlig kjent er den såkalte «Kiellandsaken» som varte fra 1885 til 87 om kunstnerlønn til Alexander Kielland og kampen i 1938 om kunstnerlønn til Arnulf Øverland.

Det kunne også stå krass strid om andre kandidater, som for eksempel Sigurd Hoel (1948) og Aksel Sandemose (1952).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.