Kunstnerlønn, årlig pengesum som staten ytet norske kunstnere for fremragende arbeid. I 1962 ble ordningen erstattet av ordningen med kunstnerstipendier, men de som hadde kunstnerlønn fikk beholde den. Den siste som hadde kunstnerlønn var Per Aabel.

Det er vanlig å regne bevilgningen til Andreas Munch i 1860 som den første kunstnerlønn, men denne var knyttet til en ekstraordinær dosentstilling ved Universitetet i Oslo (uten plikt til å holde forelesninger).

Den første rene kunstnerlønn ble gitt til Bjørnstjerne Bjørnson i 1863. Henrik Ibsen fikk kunstnerlønn i 1866, etter at en søknad var avslått 1863.

Kunstnerlønn ble bevilget av Stortinget, og bevilgningene førte ofte til heftig diskusjon i og utenfor Stortinget. Særlig kjent er den såkalte «Kiellandsaken» som varte fra 1885 til 87 om kunstnerlønn til Alexander Kielland og kampen i 1938 om kunstnerlønn til Arnulf Øverland.

Det kunne også stå krass strid om andre kandidater, som for eksempel Sigurd Hoel (1948) og Aksel Sandemose (1952).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.