Alfred Maurstad

Alfred Maurstad var en norsk skuespiller og musiker.

Han debuterte i 1920 på Det Norske Teatret, hvor han spilte Jacob i Erasmus Montanus og Torgeir i Fossegrimen av Sigurd Eldegard. På Nationaltheatret (fra 1931) slo han igjennom som Lind i Kærlighedens komedie og Galge-Lasse i Bøddelen av Pär Lagerkvist. Med tittelrollene i Peer Gynt (1936) og Hans E. Kincks Driftekaren etablerte han seg som en av Nationaltheatrets hovedkrefter. Senere skapte han frodige Holberg-figurer (Henrik, Arv, Erasmus), varme Bjørnson-tolkninger (Sannæs, pastor Hall) og sterke Ibsenskikkelser (Fogden i Brand, Engstrand).

Han spilte også i moderne dramatikk, blant annet faren i Eugene O'Neills Måne for livets stebarn og den greske bonden i Leopold Ahlsens Den som vil seire, hvor han feiret sitt 40-årsjubileum.

Maurstad var i 1948–1950 sjef for Trøndelag Teater. På Nationaltheatret iscenesatte han en rekke forestillinger, fra Holbergs Den stundesløse til Herren og hans tjenere av Axel Kielland.

Maurstad filmdebuterte i 1926 og ble den ledende norske filmskuespilleren i norsk films «gullalder», med de vitale og uttrykksfulle hovedrollene i Tancred Ibsens Fant (1937), Gjest Baardsen (1939) og Tørres Snørtevold (1940), og som den legendariske skiløperen i Trysil-Knut (1942). Han regisserte det populære filmlystspillet En herre med bart (1942).

Alfred Maurstad var også en ledende felespiller, og den første som spilte hardingfele i norsk radio (1926). Han gjorde mange plateinnspillinger, blant annet under «kunstnernavnet» Fele-Lars.

Arnold Haukelands statue av Maurstad som Peer Gynt ble avduket på Nordfjordeid i 1977.

Alfred Maurstad var gift med Tordis Maurstad og far til Toralv Maurstad og Mari Maurstad.