Store norske leksikon
Mikkjel Fønhus var en norsk forfatter. Han debuterte i 1917 med fortellingen Skoggangsmand. Men det var med dyrefortellingene Der vildmarken suser (1919), Det skriker fra Kverrvilljuvet (1920) og Trollelgen (1921, filmatisert 1927) han slo igjennom. Her la han for dagen et makeløst kjennskap til dyrelivet i skog og fjell, stor innfølingsevne når det gjaldt dyr, og fin natursans. Språket er kraftig og malende og har en ekte norsk klang.
Fønhus skrev dyrefortellinger, folkelivsskildringer og skildringer fra andre verdensdeler.
Når Fønhus skrev om mennesker, ble han straks mer alminnelig. Mens dyrene er levende individer, blir menneskene sjelden mer enn typer. Karakteristiske eksempler er Køia i Tusterdalen (1945) og Kampen mot villmarka (1946). Mannen med ormeøynene (1951) har atskillig kulturhistorisk interesse; den dreier seg om striden mellom nordmenn og innflyttede finner (kvener) i norske grensetrakter. Romanen Skiløperen (1936) handler om det ødeleggende ved konkurranseidretten.
En minnebok, Mikkjel Fønhus. Slik som vi husker ham, ble utgitt i 1974. I tillegg til de posthumt utgitte bøkene etterlot Fønhus seg omkring førti manuskripter; et utvalg av dette stoffet ble utgitt i 1978 i tolv bind. Fønhus hadde kunstnerlønn fra 1952.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.