Sigfried Wolfgang Fehmer, tysk SS-offiser, sjef for kontraspionasjen i Oslo under andre verdenskrig. Mot slutten av krigen var han Gestapo-sjef samme sted.

Fehmer ble født 1911 i München, vokste opp i Moskva med balter-tyske foreldre fra Latvia. Faren var arkitekt og russisk statsborger. Som smågutt opplevde Fehmer den russiske revolusjon på nært hold. I 1918 flyttet familien tilbake til Tyskland og fikk tysk statsborgerskap. Som 19 år gammel jusstudent ved universitetet i Berlin ble Fehmer medlem av nazipartiet NSDAP. Fehmer var sportslig, intelligent og kunnskapsrik, med en usedvanlig god hukommelse.

I 1934 avbrøt Fehmer studiene etter Referendar-eksamen av økonomiske grunner, og ble ansatt i Gestapo i Berlin. Der arbeidet han i avdelingen som hadde ansvar for overvåking av kommunister. Deretter tjenestegjorde han ved grensen til Polen.

I årene 1937-39 var han sjef for kontraspionasjen ved Stapostelle Köslein. Høsten 1939 fikk han som spesialoppgave å forhøre to britiske SIS-agenter, Sigismund Payne Best og Richard Henry Stevens, som var blitt arrestert på grensen til Nederland i den såkalte Venlo-affæren. Dette ga ham innsikt i hvordan de alliertes etterretningstjenester arbeidet. Fra november 1939 til april 1940 tjenestegjorde han i Wiesbaden.

29. april 1940 ble Fehmer overført til Norge. Her ble han først sjef for Gestapos Referat (kontor) i Oslo (BdS Norwegen) som drev kontraspionasje, med grad av Kriminalrat og SS-Hauptsturmführer (tilsvarer kaptein) fra 1943. I egenskap av det avslørte han en rekke motstandsfolk. Fehmer medvirket en rekke ganger i forhør av fanger som innebar bruk av tortur. De siste månedene av okkupasjon var han sjef for Gestapo i Oslo etter Hellmuth Reinhard.

Ved kapitulasjonen iførte Fehmer seg menig soldatuniform og gikk i dekning i leiren til det tyske flyvåpenet (Luftwaffe) i Våler. 31. mai 1945 ble han avslørt og arrestert som følge av telefonavlytting, etter at han ringte en venninne for å høre hvordan det sto til med schæferhunden sin.

Fehmer ble dømt til døden 27. juni 1947 av Eidsivating lagmannsrett. Høyesterett bekreftet dommen 24. februar 1948 og Fehmer ble henrettet 16. mars på Akershus festning. En sykepleier som besøkte ham i fengselet, forteller i ettertid at Fehmer trodde han ville bli utlevert til amerikanerne som var interessert i hans kunnskaper om kommunister. I fangenskap skrev Fehmer en lengre rapport om sin virksomhet i Norge.

  • Meine Tätigkeit bei der Geheimen Staatspolizei, Erlebnisse Erfahrungen, Erkenntnisse, I og II, 1945
  • Riksadvokatens Meddelelseblad 24/2-1948.
  • Brauteset, Steinar: Gestapo-offiseren Fehmer : Milorgs farligste fiende, 1986, isbn 82-02-09261-2, Finn boken
  • Pryser, Tore, Hitlers hemmelige agenter, 2001.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.