"Fritz" Friedrich Georg Preiss var sjef for Gestapos kontor IV A (Referat IV A) i Oslo. Dette kontoret hadde ansvar for kommunistsaker.

Preiss ble født 6. august 1897 i München. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som sersjant og ble britisk krigsfange. I 1919 begynte han i kriminalpolitiet og ble Oberkriminalsekretär fra 1924. I årene 1929-1932 var Preiss sjef for grensepolitiet i Salzburg i Østerrike. Han ble medlem av SS fra 1936 og av NSDAP fra 1937. Han omtales også som forretningsmann i Wien. Etter Anschluss i Østerrike ble han 1939 tilknyttet Sipo i Wien.

Preiss kom til Norge i oktober 1940 som major (SS-Sturmbannführer) og kriminalråd (Kriminalrat). Fra 1943 var han kriminaldirektør (Kriminaldirektor). Som politimann var han selvstendig og gikk sine egne veier i forhold til overordnede. Han ledet kontor IV A (Referat IV A) fra oktober 1940 til slutten av 1941, og igjen fra mars 1942 til september 1944. Preiss vikarierte også som sjef for avdeling IV (Abteilung IV) Gestapo i Oslo fra slutten av 1941 til mars 1942, og var deretter den nye Gestapo-sjefen Hellmuth Reinhards nestkommanderende. Han vikarierte også som sjef for kontor IV N (Referat IV N) noen måneder i 1943. Det viktige kontoret IV A hadde ansvaret for kommunistsaker og Wollweber-organisasjonen.

Preiss brukte agenten Georg Angerer som rådgiver når det gjaldt organisatoriske forhold og personer i arbeiderbevegelsen. Sammen med Reinhard ledet han en aksjon mot NKPs hemmelige hovedkvarter i Valdres i juni 1944. Preiss styrte også agenten Astrid Døvle Dollis. Hennes første oppdrag for Preiss var opprullingen av Nittedal-saken i 1941, der et våpenlager tilhørende motstandsorganisasjonen Milorg ble avslørt. Den første Milorg-sjefen på Østlandet, major Halfdan Haneborg-Hansen, ble også arrestert, men greide å rømme.

Preiss sto i forbindelse med politiintendant Martin Lundquist, sjefen for Säpo i Stockholm. Samarbeidet ble innledet i forbindelse med etterforsking av den kommunistiske Wollweber-organisasjonen.  

Preiss forlot Norge i høsten 1944. Han ble overført til Stettin etter uoverensstemmelser med politigeneral Wilhelm Rediess, og Gestapo-sjefen Hellmuth Reinhard. Mot slutten av krigen ble han innlagt på sykehus i Rostock med skarlagensfeber. Området var kontrollert av sovjet-russerne. Under det falske navnet «Friedrich Schmitz» fikk han jobb hos en bonde nær Rostock. I august 1945 ble Preiss anholdt i en razzia av sovjet-russerne og forhørt av e-tjenesten GPU. Han greide for øvrig å bløffe seg fri og reiste til sin kone og barn i Mittereich i Bayern i desember 1945. Der ble han arrestert av amerikanerne.

I en interneringsleir i Rendsburg ble Preiss oppdaget av norske politietterforskere. I april 1946 ble han sendt med fly til Norge og underlagt etterforskning. I et utkast til erklæring fra politiinspektør Asbjørn Bryhn til politimester Kristian Welhaven 21. mai 1948 het det følgende: «Det er på det rene at Preiss i en rekke tilfelle formidlet ordrer om skjerpede forhør fra sine overordnede til sine Sachbearbeidere og at slike avhør ble foretatt ved hans kontor, men ikke at han selv hadde deltatt i slike». Ifølge Bryhn hadde «ikke et eneste norsk vitne meldt seg med klager mot Preiss for direkte forbrytelser mot norske patrioter».

Saken mot Preiss ble henlagt av Riksadvokaten 27. februar 1948. Politiet la liten vekt på at han hadde vært med under tortur av Karsten Sølvberg og Brynhild Strøm. Sistnevnte døde. Med seg til Tyskland fikk Preiss en bekreftelse (Bescheinung) på tysk undertegnet av Welhaven 25. mai 1948 om at det ikke var grunnlag for å stille ham for retten. Kommunistavisen Friheten klagde over henleggelsen til riksadvokaten i august 1948. Riksadvokaten sa i den forbindelse at «Jeg kan være enig i at Preiss moralsk sett betegnes som 'hovedansvarlig for det som ble utført av tortur og mishandlinger på avdelingen'. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å konstituere straffeansvar. Det kreves beviser ført for at avdelingslederen, om han selv ikke har deltatt eller vært tilstede ved forbrytelsens forøven, dog har gitt ordre til dem eller på annen måte kan sies å ha medvirket til dem. Sådanne beviser kunne imidlertid ikke føres og saken ble derfor henlagt».   

Mye tyder på at Preiss fikk god behandling fordi han kom med nyttige opplysninger til landssvikpolitiet. Bryhns underordnede Odd Biltvedt skrev i et notat 20. mai 1948: «Preisz (sic) som er politimann fra 1919, har den hele tid senere arbeidet med kommunist-saker, er spesialutdannet på dette felt og sitter inne med atskillig erfaring. Etter anmodning fra meg skrev han i fengslet her en lengre rapport om den internasjonale kommunisme, om hvordan den bør og kan bekjempes av politiet og om spesielle kommunist-saker som han selv hadde behandlet». Preiss skal etter krigen ha vært grensepolitimann mot jernteppet og døde i 1966. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.