Faktaboks

Friedrich Georg Preiss

Fritz Preiss

Født
6. august 1887, München
Død
1966

Friedrich Georg Preiss var en tysk politimann og SS-offiser. Under andre verdenskrig var han sjef for Gestapos kontor IV A (Referat IV A) i Oslo. Dette kontoret hadde ansvaret for kommunistsaker, det vil si å etterforske personer som var mistenkt for å være kommunister, samt å bekjempe den kommunistiske motstandsbevegelsen med alle midler.

Bakgrunn

Under første verdenskrig tjenestegjorde Preiss som sersjant og ble britisk krigsfange. I 1919 begynte han i kriminalpolitiet og ble Oberkriminalsekretär fra 1924. I årene 1929-1932 var Preiss sjef for grensepolitiet i Salzburg i Østerrike. Han ble medlem av SS fra 1936 og av NSDAP fra 1937. Han omtales også som forretningsmann i Wien. Etter Anschluss i Østerrike ble han i 1939 tilknyttet Sipo i Wien.

I Norge

Preiss kom til Norge i oktober 1940 som major (SS-Sturmbannführer) og kriminalråd (Kriminalrat). Fra 1943 var han kriminaldirektør (Kriminaldirektor). Som politimann var han selvstendig og gikk sine egne veier i forhold til overordnede. Han ledet kontor IV A (Referat IV A) fra oktober 1940 til slutten av 1941, og igjen fra mars 1942 til september 1944. Preiss vikarierte også som sjef for hele avdeling IV (Abteilung IV), det vil si Gestapo, i Oslo fra slutten av 1941 til mars 1942, og var deretter den nye Gestapo-sjefen Hellmuth Reinhards nestkommanderende. Han vikarierte også som sjef for kontor IV N (Referat IV N) noen måneder i 1943. Det viktige kontoret IV A hadde ansvaret for etterforskningen av kommunister og Wollweber-organisasjonen.

Aktivitet

Preiss brukte agenten Georg Angerer som rådgiver når det gjaldt organisatoriske forhold og personer i arbeiderbevegelsen. Sammen med Reinhard ledet han en aksjon mot NKPs hemmelige hovedkvarter i Valdres i juni 1944. Preiss styrte også agenten Astrid Døvle Dollis. Hennes første oppdrag for Preiss var opprullingen av Nittedal-saken i 1941, der et våpenlager tilhørende motstandsorganisasjonen Milorg ble avslørt. Den første Milorg-sjefen på Østlandet, major Halfdan Haneborg-Hansen (1890–1974), ble også arrestert, men greide å rømme.

Preiss sto i forbindelse med politiintendant Martin Lundquist, sjefen for det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) i Stockholm. Samarbeidet ble innledet i forbindelse med etterforsking av den kommunistiske Wollweber-organisasjonen.

Arrestert

Preiss forlot Norge høsten 1944. Han ble overført til Stettin etter uoverensstemmelser med politigeneral Wilhelm Rediess, og Gestapo-sjefen Hellmuth Reinhard. Mot slutten av krigen ble han innlagt på sykehus i Rostock med skarlagensfeber. Området var kontrollert av sovjetrusserne. Under det falske navnet «Friedrich Schmitz» fikk han jobb hos en bonde nær Rostock. I august 1945 ble Preiss anholdt under en razzia av sovjetrusserne og forhørt av e-tjenesten GPU. Han greide å bløffe seg fri og reiste i desember 1945 til sin kone og barn i Mittereich i Bayern. Der ble han arrestert av amerikanerne.

I en interneringsleir i Rendsburg ble Preiss oppdaget av norske politietterforskere. I april 1946 ble han sendt med fly til Norge og underlagt etterforskning. I et utkast til erklæring fra politiinspektør Asbjørn Bryhn, sjef for politiets overvåkningstjeneste (POT) til politimester i Oslo Kristian Welhaven den 21. mai 1948, het det følgende: «Det er på det rene at Preiss i en rekke tilfelle formidlet ordrer om skjerpede forhør fra sine overordnede til sine Sachbearbeidere og at slike avhør ble foretatt ved hans kontor, men ikke at han selv hadde deltatt i slike». Ifølge Bryhn hadde «ikke et eneste norsk vitne meldt seg med klager mot Preiss for direkte forbrytelser mot norske patrioter».

Saken henlagt

Ettersom det ikke fantes tilstrekkelig med beviser til å straffeforfølge Preiss ble saken henlagt av riksadvokaten 27. februar 1948. Politiet ser ut til å ha lagt liten vekt på vitneutsagn om at han skulle ha vært med under tortur av Karsten Sølvberg (1905–1976) og Brynhild Strøm (1903–1942). Sistnevnte døde. Med seg til Tyskland fikk Preiss en bekreftelse (Bescheinung) på tysk undertegnet av Welhaven 25. mai 1948 om at det ikke var grunnlag for å stille ham for retten. Kommunistavisen Friheten klagde over henleggelsen til riksadvokaten i august 1948. Riksadvokaten sa i den forbindelse at «Jeg kan være enig i at Preiss moralsk sett betegnes som «hovedansvarlig for det som ble utført av tortur og mishandlinger på avdelingen». Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å konstituere straffeansvar. Det kreves beviser ført for at avdelingslederen, om han selv ikke har deltatt eller vært tilstede ved forbrytelsens forøven, dog har gitt ordre til dem eller på annen måte kan sies å ha medvirket til dem. Sådanne beviser kunne imidlertid ikke føres og saken ble derfor henlagt».

Mens han satt fengslet i Norge, skal Preiss på oppfordring fra det norske overvåkningspolitiet ha kommet med opplysninger om sin egen erfaring fra etterforskning av kommunister under krigen. Asbjørn Bryhns underordnede Odd Biltvedt, skrev i et notat den 20. mai 1948 at «Preisz (sic) som er politimann fra 1919, har den hele tid senere arbeidet med kommunist-saker, er spesialutdannet på dette felt og sitter inne med atskillig erfaring. Etter anmodning fra meg skrev han i fengslet her en lengre rapport om den internasjonale kommunisme, om hvordan den bør og kan bekjempes av politiet og om spesielle kommunist-saker som han selv hadde behandlet». Preiss skal etter krigen ha vært grensepolitimann i Vest-Tyskland mot jernteppet og døde i 1966.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Pryser, Tore (2001): Hitlers hemmelige agenter: Tysk etterretning i Norge 1939–1945, Oslo: Universitetsforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg