Faktaboks

Hellmuth Reinhard
Hellmuth Patzschke/Patschke
Uttale
rˈainhart
Født
24. juli 1911, Unterwerschen, Tyskland
Død
28. oktober 2002
Virke
Tysk jurist og SS-polititjenestemann
Familie

Foreldre: Faren var vertshusholder Patzschke; morens navn er ikke kjent.

Gift med Gunhild Röschmann (1918–2007).

Navneendring til Reinhard 1939, deretter til Patschke i 1945.

Hellmuth Reinhard
Hellmuth Reinhard var sjef for Gestapo i Oslo under andre verdenskrig. Reinhard (til venstre) under rettssaken mot ham i Baden-Baden, Vest-Tyskland, i 1967. Her ble han dømt til fem års tukthus og tre års tap av borgerlige rettigheter for sin medvirkning til fire mord i Norge. Reinhard satt fengslet fram til 1970, men sonet aldri straff for sin deltakelse i forfølgelsen av de norske jødene. Mannen til høyre er Reinhards forsvarer.
Hellmuth Reinhard
Av /NTB.

Hellmuth Reinhard var en tysk SS-offiser. Reinhard var sjef for Gestapo i Oslo under andre verdenskrig.

Bakgrunn

Reinhard ble født i 1911 i landsbyen Unterwerschen i Sachsen som sønn av en vertshusholder ved navn Patzschke. I 1913 flyttet familien til Leipzig, der Reinhard avsluttet skolegangen med eksamen fra det humanistiske König-Albert-Gymnasium. I ungdomstiden var Reinhard tilknyttet ulike høyreradikale ungdomsorganisasjoner, og ble medlem av Hitler-Jugend (HJ) som 18-åring i 1929. På samme tid ble han obligatorisk medlem av Sturmabteilung (SA). Reinhard inngikk HJ-medlemskap på et relativt tidlig tidspunkt i organisasjonens historie, noe som gjorde at han som andre tidlige HJ-medlemmer ble tildelt utmerkelsen Goldenes H.J.-Abzeichen.

Etter gymnasiet studerte Reinhard jus, statsvitenskap og kunsthistorie ved universitetene i Leipzig, Berlin og Wien, og avla juridisk embetseksamen i 1934. I 1933 ble han medlem av NSDAP, men hadde da allerede meldt seg inn i SS et par måneder i forveien. Fra 1935 tjenestegjorde Reinhard for sikkerhetstjenesten Sicherheitsdienst (SD) i Leipzig og deretter i Berlin.

Under krigen

Abtransport von Juden aus Norwegen
Faksimile av den opprinnelige teleksen som ble sendt fra Norge til Stapoleitstelle Stettin natt til den 25. november 1942 for å informere om at D/S «Donau» ville ankomme med «rundt 700–900» jøder fra Norge om bord. Teleksen er undertegnet Hellmuth Reinhard, sjef for Abt. IV/Gestapo i Oslo.
Abtransport von Juden aus Norwegen
Av .

Ved krigsutbruddet hadde han dermed relativt lang fartstid innenfor de sentrale tyske sikkerhetsmyndighetene som var blitt bygget opp av Heinrich Himmler og Reinhard Heydrich og som organisatorisk kulminerte i opprettelsen av Reichssicherheitshauptamt («Hovedkontoret for rikssikkerhet») i slutten av september 1939.

Med tittelen Regierungsassessor ledet Hellmuth Reinhard fra september 1939 en kommisjon som gransket mordet på Østerrikes kansler Engelbert Dollfuss i 1934. Fra Wien ble Reinhard beordret til Praha. På dette tidspunktet hadde Reinhard grad som SS-Hauptsturmführer (kaptein), og skiftet etternavn fra Patzschke til Reinhard. Like etter nyttår i 1940 giftet han seg med Gunhild Röschmann.

Fra august 1940 var Hellmuth Reinhard sjef for Sentralkontoret for den jødiske utvandringen fra Nederland. Høsten 1941 ble han overført til staben i Einsatzgruppe C i Kyiv, kort tid etter at denne avdelingen hadde stått bak massakren på minst 33 771 jøder i Babyn Jar. Reinhard hadde dermed god innsikt i de nazistiske forbrytelsene mot jødene i både Vest- og Øst-Europa.

Sjef for Gestapo i Oslo

I slutten av januar 1942 ble overført til Norge og til stillingen som sjef for Abteilung IV Gestapo i Oslo, fra 1943 med grad av SS-Sturmbannführer (tilsvarende major).

Gestapo var tyskernes utøvende politiavdeling med ansvar for arrestasjoner og forhør. Reinhard videreførte blant annet ordningen med «Verschäfte Vernehmungen» – skjerpede forhør – som innebar bruk av vold og tortur under forhør av fanger, og under hans ledelse ble slike og andre radikale tiltak overfor befolkningen i Norge utført i stadig større utstrekning. Under aksjonene mot de norske jødene høsten 1942 og vinteren 1943 var det Gestapo som hadde det eksekutive ansvaret innenfor de tyske okkupasjonsmyndighetene i Norge. I kraft av å være leder for Gestapo var det Hellmuth Reinhard som undertegnet teleksene som informerte om transporten med 529 jøder fra Norge om bord på D/S «Donau» i november 1942.

Som Gestapo-sjef var Reinhard kjent for sin brutale framferd, og skal også ha vært en upopulær leder internt i den tyske sikkerhetstjenesten i Norge. Den 1. februar 1945 ble Reinhard overført til Reichenberg i protektoratet Böhmen-Mähren.

Etter krigen

Ved den tyske kapitulasjonen ble Reinhard arrestert av britene, men ble snart løslatt etter at han nok en gang hadde endret sitt etternavn, denne gang til Patschke. Sommeren 1945 fikk han under navnet Hellmuth Patschke jobb som trafikk- og veisjef i Böblingen nær Stuttgart. Reinhard selv hevder at han fikk sparken der fordi han ikke skaffet den amerikanske hæren nok lastebiler. En annen versjon er at hans Gestapo-bakgrunn ble avslørt av en venn. Reinhard satt nå en kort tid i fengsel i Stuttgart. Derfra ble han sendt til en interneringsleir i Darmstadt hvor han ble avhørt av amerikanerne. Deretter ble han kontorist i et US-Army-regiment i Mannheim.

Høsten 1948 ble han ansatt i uketidsskriftet Betriebsberater. Under navnet Patschke giftet han seg i desember 1951 med sin kone igjen etter at hun hadde utstedt dødsformodningsdom på sin ektemann med etternavn «Reinhard». Hellmuth Patschke/Reinhard ble nå ansatt i fagtidsskriftet Recht der Internationalen Wirtschaft. Senere var han forlagsmann i Heidelberg og Baden-Baden.

Dom og frifinnelse

Først i 1964, i kjølvannet av den fornyede interessen for gjerningsmennene i Holocaust som følge av rettssaken mot Adolf Eichmann, ble Reinhard identifisert som krigsforbryter. Etter 2,5 år i varetektsfengsel ble han 30. juni 1967 dømt til fem års tukthus og tre års tap av borgerlige rettigheter for sin medvirkning til fire mord i Norge under «Aktion Blümenpflücken». Han ble også dømt for drapet på motstandsmann og hotelleier Olav Sanden i Hokksund, og for medvirkning til ulovlig frihetsberøvelse ved arrestasjonen av de norske jødene, men ettersom foreldelesesfristen for denne typen forbrytelser var 15 år, anså retten straffekravene som foreldet.

Høyesterett bestemte imidlertid i 1969 at mordet på Sanden skulle opp igjen for domstolen i Karlsruhe, noe som førte til at Reinhard etter fornyet rettsbehandling ble frifunnet for dette mordet. Resten av dommen ble stående, men selv om Reinhard satt fengslet fram til 1970, sonet han aldri straff for sin deltakelse i forfølgelsen av de norske jødene. Reinhard døde i 2002, 91 år gammel.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • I. Christensen: “Samtaler med Sturmbannführer Reinhardt”, i A. Lange og J. Schreiner (red.): Griniboken, bd. 2, 1947, s. 514–521
  • O. Bergfald: Hellmuth Reinhard, soldat eller morder?, 1967
  • R. Grüner-Hegge: Gestapo henter deg om natten, 1990
  • B. Nøkleby: Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945, 1996
  • B. Nøkleby: Gestapo. Tysk politi i Norge 1940–45, 2003

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg