Ernst Josef Albert Weiner

Weiner ble født 13. desember 1913 i Neustadt/Waldnaab, Oberpfalz i Bayern. Faren var kjøpmann. Etter gymnasium gikk han et års tid på seminar for å utdanne seg til katolsk prest, før han ga opp teologien og arbeidet en tid i administrasjonen i Bayern.

I 1935 ble han medlem av det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP. Han kom inn i politiet i Nürnberg i 1936, etter å ha avlagt juridisk embetseksamen. Hans første arbeid i politiet var ved passkontoret, senere overvåket han religiøse sekter. Deretter arbeidet han med sikring av industrien mot sabotasje og med beskyttelse, «Schutz-Dienst», når ledende nazister besøkte Nürnberg. Ved hjelp og vennskap med politipresidenten i Nürnberg, Dr. Martin, avanserte Weiner til politiadjutant.

I februar 1944 ble Weiner stasjonert i Norge som kaptein (SS-Hauptsturmführer) og kriminalråd (Kriminalrat), og som sjef for Gestapos kontor (referat) IV N i Oslo. Dette kontoret styrte tyskernes agenter i Norge. I alt 77 agenter kjennes ved navn, de fleste norske.

Weiner ledet den brutale motterroren (Gegenterror) iverksatt mot motstandsbevegelsen fra juni 1944, og operasjonen «Blumpflücken» (blomsterplukking). Som ledd i dette likviderte han personlig tre personer, politimajor Einar Hærland, konsul Sigurd Emil Roll og advokat Gunnar Spangen.

Weiner arrangerte også en fingert kommunist-rettssak mot Jørgen von Tangen i oktober 1944 i kjelleren i Harbitz gate i Oslo. Avhøret som Statspoliti-mennene Ragnvald Krantz og Einar Dønnum og Sipo-tolken Gertrud Thielicke Karlsen sto for, avslørte den illegale virksomheten til høyesterettsadvokat Ferdinand Gjerdrum, politifullmektig Kjell Magnussen, fengselsdiakon Bjarne Arnesen og den svenske legasjonsattacheen Harald Edelstam.

Magnussen og Arnesen ble senere likvidert i Gegenterroren. Gjerdrum ble henrettet som represalie etter motstandsbevegelsens likvidasjon av Stapo-generalen Karl Marthinsen i februar 1944.

Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 havnet Weiner iført vanlig soldatuniform i en tysk militærleir, Wehrmachtsleir, nær Støren i Sør-Trøndelag. Der ble han oppdaget 30. august. En politifullmektig i landssvikpolitet og en kaptein i etterretningstjenesten FO II spilte nå en underlig rolle, som førte til at Weiner slapp hjem til Tyskland.

De to hadde hatt et møte med Weiner i leiren på Støren, der han befant seg under det falske navnet Hans Zrenner. Politifullmektigen kjente Weiner fra før og hadde på forhånd fått brev fra ham undertegnet «Leif», som fortalte hvor han oppholdt seg. Men til tross for at Weiner var ettersøkt for krigsforbrytelser, ble han ikke arrestert. I stedet ble han sendt til en fangeleir i Bremen. Han ble imidlertid hentet tilbake til Norge etter at den britiske e-tjenesten oppdaget hva som hadde skjedd. Politifullmektigen og FO II-kapteinen som hadde latt ham unnslippe, fikk sparken.

Weiner begikk offisielt selvmord i fengselet på Akershus 17. desember 1945. Han skjøt seg selv og en medfange. Fangekamerater hevdet imidlertid at han ble skutt i en hevnakt.

• Norge under andre verdenskrig
• Gestapo i Norge

• Norsk krigsleksikon, 1995
• Pryser, Tore (2001). Hitlers hemmelige agenter. Tysk etterretning i Norge 1939-1945, Universitetsforlaget