Dareios 3 Kodomannos, konge av Perserriket fra 336 til 330 fvt., og den siste av akemenidekongene. Han var ikke den naturlige tronfølgeren, men kom til makten ved hjelp av evnukken Bagoas, som hadde myrdet to tidligere konger. Dareios lot så Bogoas myrde og forsøkte deretter å gjenopprette orden i det store Perserriket.

På samme tid var Aleksander den store på vei østover, for å gjenerobre persisk okkuperte områder i Lilleasia, og for å beseire Perserriket en gang for alle.

Dareios 3s store hær møtte Aleksander ved Issos, i det syd-østlige hjørnet av dagens Tyrkia. Det berømte slaget ved Issos fant sted den 5. november 333 fvt. Dareios 3 tapte, forlot sin familie i Aleksanders hender og flyktet østover. Han tilbød Aleksander alle de persiske områdene vest for Eufrat mot å få sin familie tilbake, men Aleksander avslo. I 332 fvt. inntok Aleksander Egypt, for så å dra videre østover mot Babylon.

Et nytt slag mot Dareios 3s store armé fant sted ved Gaugamela/Arbela (ved dagens Erbil i Irak) 331 fvt. Dareios 3 flyktet videre østover mot Baktria og overlot palassene i Babylon, Susa og Persepolis, til Aleksanders tropper.

Hele Perserriket lå nå under Aleksander den store, som nå betraktet seg som rettmessig konge. I begynnelsen av januar 330 fvt. oppholdt han seg i Persepolis i flere måneder. Store deler av byen ble brent og utsatt for ødeleggelser i denne perioden, men omstendighetene rundt disse hendelsene er uklare. En vanlig forklaring er at grunnen var å hevne persernes ødeleggelse av Athens Akropolis under Xerxes 1, i år 480 fvt.

Aleksander fikk vite hvor Dareios 3 oppholdt seg, og skal ha forsøkt å ta ham til fange. Men før han rakk frem, var Dareios 3 fanget av sin satrap Bessos, som lot ham drepe. Ifølge den greske historikeren Lucius Flavius Arrianos (ca. 95–170 evt.) skal Aleksander ha ønsket å hevne dette drapet, og latt Dareios 3. sende tilbake til Persepolis for å bli begravet i de kongelige klippegravene i Naqsh-e Rustam, like utenfor den gamle hovedstaden. Moderne forskning mener å kunne identifisere hans grav, men dette er omstridt.

  • Herodot: Historie, oversatt og gjendiktet av Henning Mørland. De norske bokklubbene 2004.
  • Herodotus: the Histories, oversatt av Aubrey de Sélincourt, for Penguin Books. London 1954.
  • Plutarch: The Age of Alexander. Oversatt av Timothy E. Duff. Penguin Classics 2012.
  • Sheppard, Ruth (red.) Alexander the Great at War. Oxford, Osprey Publishing 20011 (2008)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.