Samnittene var et oskisk-talende italisk folk som bodde i fjellområdene Appenninene i Sør-Italia, kjent som Samnium. Dagens Sannio er en mindre del av dette. Samnittene var regnet som et krigersk fjellfolk som ikke var like urbane som mange andre folk som bebodde antikkens Italia. De kontrollerte på sitt mektigste store deler av Sør-Italia og var standhaftige motstandere av Roma og romersk ekspansjon.
Faktaboks
- Uttale
- samnˈitter
I løpet av tre kriger mot Roma mellom 343 og 290 fvt. mistet samnittene imidlertid denne kontrollen, selv om de vant en legendarisk seier over romerne i de caudinske passene i 321 fvt., rikt skildret av Livius (9.2-6). Selv om de på den måten var blitt underkuet, var samnittene de første til å gå mot romerne, om anledningen bød seg, som under Pyrrhos, Hannibalskrigen og forbundsfellekrigen. Samnittene kjempet mot Sulla i borgerkrigen og ble hardt straffet. Samnium forble «uromersk» og ruralt langt inn i keisertida.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.