Eugen Onegin er en opera i tre akter, opus 24 av Pjotr Tsjajkovskij. Teksten er skrevet av komponisten Konstantin Sjilovskij etter Aleksandr Pusjkins verseroman av samme navn. Operaen ble komponert i 1877–78. En écossaise ble føyd til 1885.

Eugen Onegin ble oppført første gang i Moskva 29. mars 1879 av studenter ved Moskvas musikkonservatorium. To år senere ble operaen satt opp på Bolsjoj-teatret. Eugen Onegin er Tsjajkovskijs mest populære opera. Han omtalte den som ”lyriske scener” og angav dermed dens episodiske oppbygning.

Operaen fikk en avmålt mottagelse utenfor Russland – den ble mer eller mindre betraktet som en russisk kuriositet. Første oppførelse utenfor Russland var i Praha 1888 med Tsjajkovskij selv som dirigent. Neste oppførelse var i Hamburg 1892 med Gustav Mahler som dirigent og med Tsjajkovskij til stede.

Eugen Onegin er en fantasiløs og uinteressert dandy som lever i sus og dus i St. Petersburg. Når hans onkel dør og Onegin arver hans store landeiendom, flytter han fra storbyen. Ute på landet blir han venn med poeten Vladimir Lensky og kommer gjennom ham i kontakt med Tatjana Larina som blir forelsket i Onegin. Tatjana gir uttrykk for sine følelser i den berømte brevscenen, men Onegin avviser henne. Hans følelser for Tatjana er mer av det broderlige slaget.

Et stort ball holdes for Tatjana på hennes fødselsdag. Hennes dans med Onegin setter fart på ryktene om ham – mange eldre kjenner til hans tvilsomme forehavender. Bevisst flørter han med Tatjanas søster Olga, Lenskys forlovede. Dette får den svært impulsive unge dikteren til å utfordre Onegin til duell. Onegin aksepterer utfordringen. Når Lensky kommer til duellplassen morgenen etter, synger han sin berømte arie der han tar farvel med livet og alle livets gleder. Lensky blir drept i duellen. Ikke lenge etter dette forlater Onegin sin landeiendom og begir seg ut på en reise gjennom Russland. Tatjana på sin side blir sendt til Moskva av familien sin for å bli giftet bort.

Noen år senere er Onegin på et ball i St. Petersburg. Her møter han Tatjana som nå er en gift, vakker sosietetsdame, men han kjenner henne knapt igjen. Hun kommer sammen med fyrst Gremin som i sin arie synger om Tatjanas skjønnhet. Onegin blir svært overrasket da han får vite at de to er gift, og han forelsker seg i Tatjana. Han viser ikke sine følelser for henne, men når hun har forlatt ballet, synger han om sin kjærlighet. Hos Gremin får Tatjana et kjærlighetsbrev fra Onegin. Tatjana avviser imidlertid Onegin slik han en gang avviste henne.

  • Larina – godseierinne (mezzosopran)
  • Tatjana – hennes datter (sopran)
  • Olga – hennes datter (alt)
  • Filipjevna – Tatjanas amme (mezzosopran)
  • Vladimir Lensky – en ung adelsmann og dikter, Olgas forlovede (tenor)
  • Eugen Onegin – adelsmann og Lenskys venn (baryton)
  • Sarentzkij – Lenskys venn (bassbaryton)
  • Fyrst Gremin – (bass)
  • Monsieur Triquet – franskmann og språklærer (tenor)
  • I tillegg offiserer, adelsmenn, damer og bønder.
  • Tatjanas brevscene (første akt)
  • Lenskys arie (andre akt)
  • Vals og polonese (orkester; andre og tredje akt)
  • Prins Gremins arie (tredje akt)
  • Onegins avslutningsarie (tredje akt)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. april 2012 skrev Gerd Urbach

Jeg skulle gjerne lest mer om handlingen i operaen og Pusjkins roman.

23. april 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Gerd. Omtalene våre av operaverk er ganske korte fordi de fleste er skrevet for papirutgaven, og vi per i dag ikke har noen fagansvarlige som jobber med akkurat dette.

Men du kan lese et sammendrag av handlingen i operaen på Metropolitan Opera sine hjemmesider: http://www.metoperafamily.org/metopera/history/stories/synopsis.aspx?id=163

Via bibliotekene kan du kanskje også skaffe en lengre guide til operaen av Burton Fisher: http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=080605540&kid=biblio

Pusjkins dikt finner du på russisk og med engelsk oversettelse på denne nettadressen: http://www.pushkins-poems.com/Yev001.htm

Med vennlig hilsen,

Georg Kjøll
Redaktør

4. januar skrev Kari Slaatsveen

Hei,
her er det vel unødvendig mange skrivefeil og klønete setninger?
Store Norske kan bedre enn dette, tror jeg.

6. januar svarte Gunn Hild Lem

Hei,
beklager dette. Nå er den bedre. :-)

Alt godt fra Gunn Hild Lem,
redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.