1812-ouverturen, konsertouverture av Pjotr Tsjajkovskij, opus 49. Komponert 1880 til minne om Napoleons tilbaketog fra Moskva i 1812, oppført første gang i Moskva 1882. Tsjajkovskij har i et brev til sin mesen, fru Nadezjda von Meck, karaktertisert ouverturen som "meget støyende og uten stor musikalsk verdi" og at den ble komponert "uten noen varm begeistring". To forhold kan ligge bak denne litt negative holdning fra komponistens side, for det første at det handler om et bestillingsverk og for det andre at Tsjajkovskij var en beundrer av Napoleon.

Ouverturens historiske bakgrunn er som følger: Napoleon og hans armé rykker inn i Russland, og russerne trekker seg stadig tilbake. Ved Moskva går russerne igjen til angrep, men taper for Napoleons hær, som rykker inn i byen, som russerne så stikker i brann. Vinteren som nærmer seg, får Napoleon til å bestemme seg for å trekke seg ut av Russland. Men den sterke kulden og mangelen på forsyninger gjør tilbaketoget til en katastrofe for den franske hær, som hele tiden også utsettes for angrep fra kosakkpatruljer. Nederlaget blir et faktum for Napoleon da hans hær skal krysse Beresina-elven.

Av tematisk materiale i ouverturen kan nevnes den russiske nasjonalhymnen, fragmenter av kosakksanger og folkemelodier fra Novgorod-distriktet. I slagscenene høres utdrag av Marseillaisen og den tsaristiske hymnen. Når Marseillaisen høres siste gang, søker den forgjeves å gjøre seg gjeldende, og i den mektige avslutningen høres en lang tordnende paukevirvel og klangen av kirkeklokker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.