Teglsteinshuset er bygget i form av en T, hvor tverrfløyen utgjør den vitenskapelige delen. Her kan man finne observasjonsrommene som var tilpasset forskjellige instrumenter. Langfløyen var en bolig- og kontorfløy, med bolig for Hansteen i andre etasje og kontorer for hans assistenter i første. Langfløyen ligger i nord-sør retning, og tverrfløyen ligger i øst-vest retning.
Fra hoveddøren til Observatoriet kommer man inn i rotunden, det runde rommet som strekker seg over to etasjer. Taket er kuppelformet og veggene er dekorert i sterke farger. Rotunden er samtidig dekorert med stjernebilder, en stjerneglobus, og en jordglobus fra 1800-talllet. Der er byster av Christopher Hansteen og Tycho Brahe.
Rotunden ble i en periode også brukt til jordmagnetiske målinger. Det var da festet magneter i silketråder ned fra taket som nådde nesten helt ned til gulvet. Disse målingene registrerte meget små, men viktige variasjoner i det jordmagnetiske feltet.
Det østlige rommet i tverrfløyen, som var det viktigste i den vitenskapelige delen av bygningen ligger Meridianrommet. Dette rommet er sentralt i kartleggingen av Norge. Meridiansirkelen er igjen blitt satt opp i meridianrommet sammen med et pendelur som hørte med. Det var viktig at dette uret viste korrekt tid. Det ble kalibrert ved hjelp av 21 kronometre som i løpet av to sommermåneder i 1847 ble ført med båt 7 ganger mellom observatoriet i Christiania og Rundetårn i København.
En meridian er en storsirkel som går gjennom Jordens poler og står loddrett på ekvator. Når koordinatene til observerbare stjerner er godt kjent, vil nøyaktig registrering av hvor og når de krysser den lokale meridianen kunne anvendes til å fastslå stedets geografiske koordinater. For slike målinger benyttet Hansteen et teleskop som roterte om en øst-vest rettet akse langs den lokale meridian. Det er denne type montering av et teleskop som kalles meridiansirkel. Observatoriets posisjon ble på denne måten fastslått med stor nøyaktighet og tjente som referansepunkt for kartleggingen av Norge.
Observatoriet hadde ansvaret for landets offisielle klokketid inntil en internasjonal kongress i Roma i 1883 vedtok at Greenwich-meridianen skulle være utgangspunktet for internasjonale kartverk og tidsregning.
Tårneværelset i 3. etasje er et sylindrisk observasjonsrom med et kjegleformet tak. Dette kjegleformede taket som kunne dreies om en loddrett akse, hadde en spalte som kunne åpnes og gjøre stjernehimmelen tilgjengelig for Observatoriets hovedkikkert.
En av de mest sentrale bøkene på 1800-tallet var Almanakken, som Hansteen fikk ansvaret for i hele 47 år fra 1815. Almanakken inneholdt den gang værprognoser som var basert på månens faser, som varierer med en periode på omtrent 19 år. Det er kjent at Hansteen ikke trodde på dette og ønsket i stedet å formidle reelle målinger av værforholdene. Det tok 50 år før universitetskollegiet, av frykt for at det skulle påvirke salget av Almanakken, godkjente at de tvilsomme forutsigelsene ble erstattet med reelle observasjoner. Ved anskaffelse av meteorologiske instrumenter startet Observatoriet i 1837 daglige registreringer av temperatur, lufttrykk, skydekke og vindforhold, som først etter mange år også ble tilgjengelig i Almanakken.
Christopher Hansteen og hans etterfølgere la stor vekt på å ha et godt oppdatert fagbibliotek. Universitetet i København hadde meget velvillig overført et betydelig antall dubletter fra sitt rikholdige bibliotek til observatoriet i Christiania. For øvrig sikret Hansteen et jevnlig innkjøp av bøker og tidsskrifter. Dette var vesentlig for å sikre den faglige virksomheten ved Observatoriet. Biblioteket lå i langfløyen. Den nær komplette bok- og tidsskriftsamling ble overført til Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo ved flyttingen av virksomheten i 1934. Den opprinnelige boksamlingen er i dag ført tilbake til det restaurerte Observatoriet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.