Christopher Hansteen - norsk fysiker og astronom

Faktaboks

Christopher Hansteen
født:
26. september 1784, Christiania (nå Oslo)
død:
15. april 1873, Christiania (nå Oslo)

Christopher Hansteen hadde stor innflytelse på kartleggingen av landet, og grunnlag Universitetet i Oslos observatorium.

Christopher Hansteen
Av /Nasjonalmuseet.

Christopher Hansteen var en norsk astronom og geofysiker. Han grunnla universitetets observatorium, og var viktig for kartlegging av Norge og nøyaktig tidsbestemmelse. I tillegg ga han viktige bidrag til kartleggingen av Jordens magnetfelt. Hansteen ble utnevnt til professor i anvendt matematikk og astronomi i 1816 ved Norges første universitet, Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania, i dag Universitetet i Oslo.

Hansteen inntok en sentral plass i samtidens vitenskap. Han var redaktør av almanakken fra 1815 til 1862. Samtidig var han direktør for Den geografiske oppmåling mellom 1817 og 1873, og lærer i matematikk ved Den militære høyskole fra 1826 til 1849. Som direktør for oppmålingen hadde han stor innflytelse på arbeidet med landets kartlegging, blant annet startet han kartleggingen av Norges kyst, og seilingsforholdene langs kysten. Christopher Hansteen fikk også en rekke viktige offentlige verv. Han var blant annet medlem av tilsynskomiteen for rikets mål og vekt, av direksjonen for Det Kongelige Selskab for Norges Vel og av komiteen til reorganisasjon av landets skolevesen.

Han påpekte også sammenhengen mellom nordlys og Jordens magnetisme i 1825. Dermed skisserte han en global utbredelse av nordlyset i form av en sammenhengende ring rundt polkalotten. Ved siden av sine verv i de ulike foreningene, både forsket og underviste han ved universitet. Han er spesielt kjent for forskning på jordmagnetisme, der han tidlig på 1800-tallet var en av de ledende forskerne. Christopher Hansteen fikk startet opp byggingen av Norges første observatorium. Observatoriet stod klart i 1833 som universitetets første bygg.

Biografi

Christopher Hansteen ble født 26. september 1784 i Christiania, i dag Oslo. Han døde 15. april 1873 samme sted. Hansteen giftet seg den 15. mars 1814 med Johanne Catrine Andrea Borch (1787-1840), som var datter av en norskfødt professor i Danmark.

I 1813 ble Christopher Hansteen utnevnt til professor ved Norges første universitet, Det Kongelige Fredriks Universitet. Hansteen fikk i oppdrag å bidra med kunnskap som skulle gjøre Norge til en mer selvstendig nasjon. Christopher Hansteen og reisefølget ble i 1814 sendt med båt over fra København til Christiania for å unngå troskapsløftet til svenskekongen Karl II, og kom velberget fram til Christiania etter en dramatisk båtreise.

Christopher Hansteen og Johanne fikk fire døtre og to sønner. Mest kjent ble hans datter malerinnen og kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen (1824-1908). Sønnen Harald (1821-1903), studerte mineralogi og ble innehaver av fremtredende stillinger ved Kongsberg Sølvverk og Røros Kobberverk.

Christopher Hansteens storesøster Conradine som var gift med bergverksmannen Johan Friedrich Wilhelm Dunker, korresponderte hyppig med sin bror. Brevene har gitt utgangspunktet for boken Gamle dage som gir et omfattende innblikk i livet til borgerskapet og dets selskapsliv i Oslo på 1800-tallet.

Ved siden av forskningen underviste Christopher Hansteen i mekanikk, astronomi og jordmagnetisme ved universitetet. Fra 1826 til 1849 underviste han også fremtidige ingeniører ved Den militære høyskolen.

Christopher Hansteen hadde en rekke assistenter til forskningsarbeidet sitt. En av de mest kjente er mineralog Carl Fredrik Fearnley. Hansteen fratrådte i 1861 som direktør for universitetets observatorium. Han hadde da i løpet av de siste årene fått stadig dårligere helse. Familien bodde på Observatoriet frem til Hansteen døde i 1873.

Forskning og virke

Jordmagnetisme og reise til Sibir

Da dagens Universitet i Oslo ble opprettet i 1811, jobbet Christopher Hansteen som lektor ved latinskolen i Fredriksborg. Gjennom sitt arbeid ved latinskolen i Fredriksborg i 1807 kom han over globuser hvor Jordens magnetfelt var risset inn. Hansteen så da at det var en opphopning av magnetisme på Nordpolen og Sørpolen, samt i Sibir og dagens Brasil. Disse skissene av Jordens magnetfelt var basert på James Cooks oppdagelsesreise. Det ble dermed laget en hypotese om at Jorden hadde fire magnetiske poler.

Med støtte fra kronprins Karl Johan av Sverige fikk Christopher Hansteen publisert en prisavhandling om jordmagnetisme med et tilhørende magnetisk atlas over Jorden i 1819. Prisavhandlingen gjorde Christopher Hansteen til en sentral jordmagnetismeforsker. Hansteen mente at Jorden hadde to magnetiske akser som lå i kors og dannet fire magnetiske poler.

Christopher Hansteen ville teste ut sin hypotese om fire magnetiske poler. Det førte til at Hansteen fra 1828 til 1830 dro på en regjeringsstøttet ekspedisjonsreise til Bajkalsjøen i Sibir. Fremme ved Bajkalsjøen skulle han måle magnetismen ved hjelp et magnetometer han selv hadde utviklet. Etter reisen til Sibir kunne Hansteen avkrefte hypotesen om at Jorden hadde fire poler. Dette skyldes at magnetfeltet ved Bajkalsjøen ikke var sterkt nok sammenlignet med Nord-og Sørpolen. Hansteens skildringer av reisen ble gitt ut i en publisering kalt Reise-Erinnerungen aus Sibirien i 1854. I 1859 kom den norske utgaven Reise-Erindringer.

Oppføringen av Observatoriet

Hansteen arbeidet lenge fra et provisorisk observatorium ved Akershus festning. Der startet han arbeidet med å finne Christianias lengde- og breddegrad. Før 1884 var ikke den felles, internasjonale nullmeridianen gjennom Observatoriet i Greenwich ennå i bruk. Nullmeridianen ble gjerne bestemt ut i fra et nasjonalt observatorium. Etableringen av Norges nullmeridian skulle gjøre det enklere å navigere for handelsskipene og å kartlegge landet.

Etter sibirreisen fikk Christopher Hansteen innvilget penger til å bygge Det astronomiske Observatorium. Norges første observatorium ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch og bygd fra 1831-1833. Pengesummen som ble innvilget til prosjektet skulle egentlig brukes på Det kongelige slott, men Slottet ble satt på vent under byggingen av Observatoriet. Observatoriet består av en vitenskapelig fløy og en boligdel hvor Hansteen bodde sammen med sin familie.

På Observatoriet fortsatte Christopher Hansteen sitt arbeid med å finne Norges lengde- og breddegrad. Han fastsatte Norges plassering på kartet i forhold til de tre observatoriene i London (Greenwich), Paris og København. Lengdegraden bestemte han ved å observere bestemte stjerner og objekter på himmelen og notere ned når de passerte Christianias meridian, for så å sammenligne med når de samme objektene passerte i London, Paris og København. Breddegraden ble bestemt ved å observere høyden over horisonten til disse objektene.

Almanakken

Christopher Hansteen tok i 1815 over arbeidet med å skrive den offisielle norske almanakken. Den var tidligere skrevet parallelt med den danske almanakken av den danske astronomiprofessoren Thomas Bugge. Arbeidet ble flyttet til Norge, og det nye universitetet. Hansteen var redaktør for almanakken i 47 år, frem til 1862.

Almanakken ble på 1800-tallet regnet for å være en svært viktig utgivelse. Der ble det informert om ulike astronomiske fenomen, kristne og borgerlige begivenheter for hver måned og uke i året. De to første årene skrev Hansteen to ulike versjoner, en som skulle gjelde for området rundt Trondheim, og en for Christiania og området rundt.

Tidsbestemmelse

På begynnelsen 1800-tallet var tidsangivelser i Norge dårlig synkronisert. Christopher Hansteen startet å sende ut tidssignaler til hovedstadens innbyggere ved hjelp av en tidsball. Det skulle gi Christianias innbyggere et forhold til riktig tid, og man kunne forholde seg til samme klokkeslett i hele byen. Tidsballen var en rund oransje kule festet til en stang, hvor ballen kunne heves og senkes. Hver torsdag og lørdag hevet Christopher Hansteen ballen klokken kvart på tolv, og senket kulen nøyaktig klokken tolv. Da kunne innbyggerne i Christiania stille klokkene sine. Tidsballen var synlig helt ned til havneområdet. Det var viktig for skipene å ha riktig tid, da de brukte dette til navigasjon.

Mål og vekt

Da Norge og Danmark ble skilt fra hverandre, mente Christopher Hansteen at Norge skulle ha sine egne måleenheter og ikke basere seg på de danske.

Hansteen ledet arbeide med å gi Norge egne måleenheter på vegne av Stortinget. 28. juni 1824 ble den nye loven vedtatt. Norge fikk måleenheter som for eksempel pott for volum, pund for vekt, og alen og fot for lengde. I 1832 ble Justerforvaltningen startet, dagens Justervesen. De fikk ansvar for å følge opp bruken av de nye måleenhetene.

Samtidig var Christopher Hansteen direktør for Norges geografiske oppmåling. Her var hovedmålet å få kartlagt Norge. Det kunne nå gjøres med utgangspunkt i fastsettelsene av de norske måleenhetene.

Innføring av metrisk system

Mot slutten av 1800-tallet ble det et større og større ønske fra blant annet handelsmenn om å ha felles måleenheter. Det ville forenkle internasjonal handel å gå over til det metriske systemet. En rekke vitenskapsmenn støttet også et universelt system. Hansteen på sin side mente at å holde på det norske systemet var best for Norges befolkning. Han mente at det franske metriske systemet ble for vanskelig for innbyggerne å lære seg. Først i 1873, Hansteens dødsår, ble det bestemt at det metriske systemet skulle innføres i Norge.

Annet

Hansteen utførte et vitenskapelig nyryddingsarbeid som fikk grunnleggende betydning for hele vårt samfunn. Han ble medlem og æresmedlem av en mengde lærde selskaper i Europa og Amerika. Han ledet Norges deltakelse i et russisk-skandinavisk gradmålingsprosjekt som forbedret kjennskapen til Jordens form og størrelse. Den oversikt man gjennom hans arbeider fikk over Jordens magnetiske forhold, var blant annet til nytte for Gauss' epokegjørende teori for Jordmagnetismen. Den magnetiske måleserien for Oslo (1843-1930) som ble startet opp av Hansteen, er en av de lengste av sitt slag i Norge. Hansteen ble 1856 tildelt Borgerdådsmedaljen i gull.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Elgarøy, Øystein: "C.H. (1784-1873)" i Hjeltnes, G., red.: Vitenskapelige profiler på 1800-tallet, 1997, 8-34
  • Enebakk, Vidar og Johansen, Nils Voje: "Christopher Hansteens annus mirabilis. Reisen til London og Paris 1819", Forum for Universitetshistorie, UiO 2011
  • Halvorsen, J.B.: Norsk Forfatter-Lexikon [...], B. 2, 1888, 545-58
  • Johansen, Nils Voje: "Christopher Hansteen og jakten på den magnetiske nordpol" i Almanakkens Historie, en Jubileumsbok 2011, Gyldendal 2010, 35-54
  • Lorentz, Astrid: Observatoriet – et forskerhjem og en kulturell møteplass" i Almanakkens Historie, en Jubileumsbok 2011, Gyldendal 2010, 55-76

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg