geodetisk referansesystem

Geodetisk referansesystem

Av /Store norske leksikon ※.

Geodetisk referansesystem er grunnlag for entydig stedfesting i et geosentrisk koordinatsystem hvor tidspunkt, matematiske modeller, fysiske konstanter og parametre for jorden inngår i referansesystemet.

Faktaboks

uttale:
geodˈetisk referansesystem

Et geodetisk referansesystem omfatter horisontalt datum og vertikalt datum med tilhørende koordinatsystemer. Disse tjener til å angi beliggenhet av punkter både horisontalt og vertikalt.

Vanlige benyttede koordinater er:

  1. Kartesiske koordinater med origo i sentrum av en referanseellipsoide, z-aksen langs symmetriaksen, x-aksen i nullmeridianen og y-aksen normalt på disse (høyrehåndssystem).
  2. Geodetiske koordinater, geodetisk bredde (ρ), geodetisk lengde (λ) og ellipsoidisk høyde (h) regnet over ellipsoiden (se geografiske koordinater). Geodetisk bredde for et punkt P (ρP) er vinkelen mellom ellipsoidens x,y-plan og ellipsoidenormalen gjennom P. Geodetisk lengde for et punkt P (λP) er vinkelen mellom ellipsoidens (x,z)-plan og meridianplanet gjennom P (se figur).
  3. Kartplanskoordinater (N, E) eller (x,y) fremkommet ved en kartprojeksjon.
  4. Høyde (H) regnet langs loddlinjen over et vertikalt datum.
  5. Potensial relativt til geoiden (geopotensial).

Statens kartverk har rutiner for å transformere koordinater mellom forskjellige referansesystemer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg