Store norske leksikon
Pol er retningen som står vinkelrett på et gitt plan. I astronomien brukes begrepet om:
Faktaboks
- etymologi:
-
av gresk polos, ‘akse’
- Himmelpolene: polene for himmelekvator.
- Ekliptikkens poler: polene for ekliptikken.
- De galaktiske poler: polene for galaktisk ekvator.
- Senit og nadir er polene for den astronomiske horisonten.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.