Rotasjon, dreiebevegelse. Spesielt betegner rotasjon et stivt legemes bevegelse om en akse. Punktene i legemet beveger seg da i sirkler med sentrum i aksen. Punktene har felles vinkelhastighet, men farten er proporsjonal med avstanden fra aksen. Aksen kan være fast, eller den kan skifte i tidens løp.

En tilfeldig bevegelse av et stivt legeme kan man betrakte som satt sammen av ren translasjon, en parallellforskyvning av alle delene av legemet, og en rotasjon av alle delene om en akse. Et hjul som ruller, har samtidig translasjon og rotasjon. Hvis hjulet ruller uten å gli, er den delen av hjulet som har kontakt med underlaget, i ro i et kort øyeblikk. Da kan man se på bevegelsen som en ren rotasjon av hele hjulet omkring kontaktpunktet, og en momentan rotasjonsakse går da gjennom dette punktet. En ball i flukt eller en planet roterer om en fri akse. Rotasjonsaksen for en diskosskive, en bumerang, et gyroskop osv. beholder sin retning hvis legemet ikke blir påvirket av krefter utenfra.

Også ved bevegelse i væsker og gasser taler man om rotasjon, men her er ingen fast rotasjonsakse, og rotasjonen defineres ved linjeintegralet av hastigheten rundt en lukket kurve i væsken, sirkulasjon. I molekylarfysikken spiller molekylenes rotasjon en viktig rolle, idet en del av molekylenes totale energi opptas av deres rotasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.