rotasjon

Rotasjon er både det at et legeme dreier seg rundt en akse i legemet, og det at et legeme beveger seg langs en bane rundt en akse utenfor legemet.

Faktaboks

Uttale
rotasjˈon
Etymologi
til rotere

Rotasjon av stive legemer

Rotasjon av et stivt legeme innebærer at alle punktene i legemet beveger seg i sirkelbaner om en rotasjonsakse.

Spinn

Dersom aksen går gjennom legemets sentrum, sies legemet å spinne om seg selv. I dagligtale sier man at legemet «snurrer». Et eksempel er jordas døgnlige rotasjon. Punktene i legemet beveger seg da i sirkler med sentrum i aksen. Sirklene ligger i plan som står vinkelrett på rotasjonsaksen og er parallelle med ekvatorplanet.

Punktene i et stivt, roterende legeme har felles vinkelhastighet, men farten er proporsjonal med avstanden fra aksen. Det betyr for eksempel at et punkt på ekvator beveger seg med større fart enn punkter nærmere polene, på grunn av jordrotasjonen, mens vinkelhastigheten er den samme.

Banespinn

Dersom aksen ligger utenfor legemet, har legemet en bane med en dreiebevegelse. Innen fysikken sier man da at legemet har et banespinn. Et eksempel er jordas årlige bevegelse rundt sola. Dersom et legeme, for eksempel en måne, beveger seg rundt en planet slik at den ene siden av månen hele tiden vender mot planeten, slik som med jordas måne, sies månen å bevege seg med bundet rotasjon.

En tilfeldig bevegelse av et stivt legeme kan betraktes som en kombinasjon av en ren translasjon, altså en felles bevegelse av alle delene av legemet, og en rotasjon av alle delene om en akse. Et hjul som ruller, har translasjon og rotasjon på samme tid. Hvis hjulet ruller uten å gli, er den delen av hjulet som har kontakt med underlaget, i ro i et kort øyeblikk. En ball i flukt eller en planet roterer om en fri akse. Rotasjonsaksen for en diskosskive eller et gyroskop beholder sin retning hvis legemet ikke blir påvirket av krefter utenfra.

Rotasjon i væsker og gasser

Også ved bevegelse i væsker og gasser snakker man om rotasjon, men her er det ingen fast rotasjonsakse. Rotasjonsbevegelse i atmosfæren har stor betydning for været. Det dannes virvler av ulike størrelser fra skypumper og tornadoer til orkaner, som forårsaker kraftig vind og nedbør.

I molekylfysikken spiller molekylenes rotasjon en viktig rolle, idet en del av molekylenes totale energi opptas av rotasjonen deres.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg