Bilder som dette har gjort det mulig for forskere å antyde at Curiosity befant seg i et uttørret elveleie. Bildet er hentet fra NASAs nettsider.
.
Lisens: fri
Sammensatt selvportrett tatt av Curiosity på Mars 31. oktober og 1. november 2012
Av .
Illustrasjon av Curiosity mens den bruker ChemCam (Chemistry and Camera) , ett av de ti instrumentene, på Mars-overflaten. En serie meget korte, intense laserpulser avgir nok energi til å omdanne materialet i et punkt på størrelse med et knappenålshode til et lysblink av plasma (ionisert gass) som kan analyseres av spektrometre. Kan brukes på stener og jordsmonn opptil 7 meter unna.
.
Lisens: fri

Curiosity er en amerikansk rover, et forholdsvis stort, robotisert kjøretøy som utforsker overflaten på Mars.

Roverens viktigste oppgave er å finne ut om Mars har et miljø som har vært eller er gunstig for liv, i form av mikroorganismer. I tillegg skal den karakterisere klimaet og geologien på Mars, samt teste ut teknologi og samle data som kan bli relevant for en fremtidig bemannet landing på Mars.

Oppskytning og landing

Curiosity ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida 26. november 2011, og landet på Mars 6. august 2012.

Curiosity ble fraktet til Mars om bord Mars Science Laboratory. Ved ankomsten var avstanden til Jorden 248 millioner kilometer, som radiosignaler bruker 13,8 minutter på å tilbakelegge. Derfor måtte landingen være fullstendig automatisk dirigert, fordi styresignaler fra Jorden simpelthen ikke ville nå frem i tide.

Et varmeskjold sørget for størstedelen av romfartøyets oppbremsing gjennom den tynne marsatmosfæren. Senere ble det utført vide, S-formede svinger for ytterligere hastighetsreduksjon og for justering av banen, styrt av datamaskiner om bord. Deretter ble en 16 meters stor fallskjerm av nylon utløst og varmeskjoldet kastet.

Ingeniørene anvendte et såkalt Sky Crane-konsept: Curiosity ble senket til overflaten med nylonliner mens fire utovervendte motorer på plattformen den stod på, var i virksomhet. Vel nede ble nylonlinene kuttet, og plattformen fløy unna for ikke å skade kjøretøyet.

Landingsområdet

Avstanden fra landingsstedet Bradbury til forskjellige trekk på forrige bilde.
.
Lisens: fri

Landingen skjedde meget nær et forutbestemt punkt ved foten av det 5,5 kilometer høye Sharp-fjellet i bunnen av Gale-krateret, som har en diameter på 154 kilometer. Krateret ligger i et lavt område som med stor sannsynlighet har samlet ganske mye vann tidlig i Mars' historie. Fjellet har lag med vanntilknyttede leiretyper og sulfatmineraler nederst, og disse lagene er av spesiell interesse for forskerne. De lavere fjellskråningene er slake nok for Curiosity.

Operasjon på Mars-overflaten

Etter en omstendelig klargjøring, to korte kjøreturer for å prøve mobilitet/manøvreringsevne og undersøkelse av grunnfjell avdekket av en rakettmotor under landingsoperasjonen, innledet Curiosity 28. august 2012 sin vitenskapelige utforskning av Mars.

Curiosity har ti instrumenter om bord. Blant instrumentene er en laser som kan pulverisere stein og spektrometre som kan undersøke hva overflaten av steiner og jordsmonn består av. Curiosity har også en sensor som følger med på været og sesongendringer på Mars og detektorer for å måle kosmisk stråling. Curiosity har i tillegg 17 kameraer, hvorav tolv er for operativt bruk (navigasjon/fareidentifikasjon) og fem er for vitenskapelige formål. Curiosity er dessuten utstyrt med en 2,1 meter lang robotarm. Robotarmen kan blant annet samle steinprøver.

Curiosity bruker en avansert slagdrill for å utforske stein på Mars ved å bore et lite hull i dem. Dette er et fremskritt sammenlignet med børstingen og/eller slipingen kjøretøyene Spirit og Opportunity foretok ved undersøkelser av steiner og grunnfjell.

Vitenskapelige funn

Curiosity har funnet tydelige tegn på at flytende vann, i form av elver og innsjøer, tidligere fantes på Mars. I tillegg er det tegn til at Mars hadde en tykkere atmosfære før og mer vann enn det som finnes på planeten i dag.

Curiosity har funnet bevis på at Mars kan ha vært egnet for liv fordi planeten har de nødvendige kjemiske ingrediensene. En tidkrevende analyse visste at stein på Mars kan inneholde svovel, nitrogen, hydrogen, oksygen, fosfor og karbon – viktige kjemiske ingredienser for liv slik vi kjenner det – men ikke organisk materiale som mange hadde håpet på.

Curiosity har avdekket metan i atmosfæren på Mars. Dette er interessant fordi metan har en begrenset levetid i atmosfæren, og dermed må bli produsert, for eksempel av levende organismer eller av kjemiske reaksjoner mellom stein og vann. Opphavet til metanet er foreløpig ukjent.

Teknisk

Curiosity er 3,0 × 2,7 × 2,2 meter stor, på størrelse med en bil. Den veide 899 kg på Jorda. Curiosity har en toppfart på 140 meter i timen. Den har per starten av 2020 tilbakelagt rundt 22 kilometer på Mars.

Curiosity får strøm fra en radioisotop termoelektrisk generator med 4,8 kg plutonium-238-dioksid som varmekilde. Den har en levetid på minimum 14 år.

Kostnaden for Curiosity anslås å være 2,5 milliarder dollar, inklusive utvikling, oppskytning og operasjon. Curiosity hadde en primær operasjonstid på ett Mars-år, det vil si 98 uker. Per mars 2020 er Curiosity fortsatt aktiv på Mars.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg