stjernebilder

Stjernebilder var opprinnelig betraktet som mønstre av stjerner, men betegner i dag områder av himmelen. Himmelen er delt inn i totalt 88 stjernebilder som til sammen dekker hele himmelen. Stjernebilder er en enkel metode for å angi en stjernes omtrentlige posisjon på himmelen.

Stjernemønstre innenfor et stjernebilde kalles asterismer; for eksempel utgjør Karlsvogna en del av stjernebildet Store bjørn.

Stjernene innenfor et stjernebilde er som regel langt fra hverandre i virkeligheten, selv om de fra Jorden kan se ut til å ligge nærme hverandre.

Sammenstilling av markante stjerner til stjernebilder og deres betegnelse med navn fra kulturfolks sagnkrets, er eldgammel.

Klaudios Ptolemaios (ca. 140 fvt.) har i sitt verk Almagest nedtegnet 48 stjernebilder. Blant disse er de 12 stjernebildene som utgjør Dyrekretsen med små endringer overtatt fra babylonerne, mens de fleste av de øvrige har navn fra gresk mytologi.

I forskjellige stjernekart og kataloger som ble utgitt på 1600- og 1700-tallet ble nye stjernebilder føyd til listen slik at hele himmelen ble dekket. Spesielt kan nevnes Johannes Bayers Uranometria (1603) med 12 nye stjernebilder, Johannes Hevelius' Firmamentum Sobiescianum (1690) med 11 nye stjernebilder og Nicolas Louis de Lacailles Coelum australe stelliferum (1763) med 14 nye stjernebilder. Fra sistnevnte stammer flertallet av de nyere stjernebildene på den sørlige himmelhalvkule.

På 1600-tallet forsøkte enkelte å endre de gamle stjernebildenes navn, men uten resultat. Julius Schiller erstattet for eksempel i sitt vakkert utstyrte atlas Coelum stellatum christianum (1627) de hedenske navn med kristne, mens dyrekretsens stjernebilder ble blant annet oppkalt etter de 12 apostler.

I 1930 ble grenser for stjernebildene offentlig definert av IAU. Grensene ble definert utifra linjer parallelle med og vinkelrett på himmelens ekvator, det vil si utifra koordinatene av rektascensjon og deklinasjon. Koordinatene tar utgangspunkt i epoken 1875 som hadde vært benyttet tidligere. Nå dekkes hele himmelen av 88 stjernebilder, og grensene løper fra øst til vest og fra nord til sør.

I astronomisk litteratur brukes latinske navn på stjernebildene, ofte forkortet til tre bokstaver. For eksempel er Orion forkortet til Ori.

De mest lyssterke stjernene i et stjernebilde er identifisert utifra greske bokstaver eller et nummer kombinert med navnet på stjernebildet. For eksempel heter Vega, den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Lyren, også α Lyr (kort for Alfa Lyra) eller 3 Lyr.

Navn (latin) Navn (norsk) Mest lyssterke stjerne
Andromeda Andromeda Alpheratz (α Andromedae)
Antlia Luftpumpen α Antliae
Apus Paradisfuglen α Apodis
Aquarius Vannmannen Sadalsuud (β Aquarii)
Aquila Ørnen Altair (α Aquilae)
Ara Alteret Cervantes (μ Arae)
Aries Væren Hámal (α Arietis)
Auriga Kusken Capella (α Aurigae)
Boötes Oksedriveren Arcturus (α Boötis)
Caelum Gravstikken α Caeli
Camelopardalis Sjiraffen β Camelopardalis
Cancer Krepsen Altarf (β Cancri)
Canes Venatici Jakthundene Cor Caroli (α Canum Venaticorum)
Canis Major Store hund Sirius (α Canis Majoris)
Canis Minor Lille hund Procyon (α Canis Minoris)
Capricornus Steinbukken Deneb Algedi (δ Capricorni)
Carina Kjølen Canopus (α Carinae)
Cassiopeia Kassiopeia Schedar (α Cassiopeiae)
Centaurus Kentauren Alfa Centauri (α Centauri)
Cepheus Kefeus Alderamin (α Cephei)
Cetus Hvalen Diphda (β Ceti)
Chamaeleon Kameleonen α Chamaeleontis
Circinus Passeren α Circini
Columba Duen Phact (α Columbae)
Coma Berenices Berenikes hår β Comae Berenices
Corona Australis Sørlige krone Meridiana (α Coronae Australis)
Corona Borealis Nordlige krone Gemma (α Coronae Borealis)
Corvus Ravnen Gienah (γ Corvi)
Crater Begeret δ Crateris
Crux Sydkorset Acrux (α Crucis)
Cygnus Svanen Deneb (α Cygni)
Delphinus Delfinen Rotanev (β Delphini)
Dorado Gullfisken α Doradus
Draco Dragen Eltanin (γ Draconis)
Equuleus Føllet Kitalpha (α Equulei)
Eridanus Floden Achernar (α Eridani)
Fornax Smelteovnen Dalim (α Fornacis)
Gemini Tvillingene Pollux (β Geminorum)
Grus Tranen Alnair (α Gruis)
Hercules Herkules Kornephoros (β Herculis)
Horologium Uret α Horologii
Hydra Vannslangen Alphard (α Hydrae)
Hydrus Sørlige vannslange β Hydri
Indus Inderen α Indi
Lacerta Øglen α Lacertae
Leo Løven Regulus (α Leonis)
Leo Minor Lille løve Praecipua (46 Leonis Minoris)
Lepus Haren Arneb (α Leporis)
Libra Vekten Zubeneschamali (β Librae)
Lupus Ulven α Lupi,
Lynx Gaupen α Lyncis
Lyra Lyren Vega (α Lyrae)
Mensa Taffelberget α Mensae
Microscopium Mikroskopet γ Microscopii
Monoceros Enhjørningen β Monocerotis
Musca Fluen α Muscae
Norma Vinkelhaken γ2 Normae
Octans Oktanten Polaris Australis (σ Octantis)
Ophiuchus Slangebæreren Ras-Alhague (α Ophiuchi)
Orion Orion Rigel (β Orionis)
Pavo Påfuglen Peacock (α Pavonis)
Pegasus Pegasus Enif (ε Pegasi)
Perseus Perseus Mirfak (α Persei)
Phoenix Føniks Ankaa (α Phoenicis)
Pictor Maleren α Pictoris
Pisces Fiskene η Piscium
Piscis Austrinus Sørlige fisk Fomalhaut (α Piscis Austrini)
Puppis Akterstavnen Naos (ζ Puppis)
Pyxis Kompasset α Pyxidis
Reticulum Nettet α Reticuli
Sagitta Pilen γ Sagittae
Sagittarius Skytten Kaus Australis (ε Sagittarii)
Scorpius Skorpionen Antares (α Scorpii)
Sculptor Billedhuggeren α Sculptoris
Scutum Skjoldet α Scuti
Serpens Slangen Unukalhai (α Serpentis)
Sextans Sekstanten α Sextantis
Taurus Tyren Aldebaran (α Tauri)
Telescopium Teleskopet α Telescopii
Triangulum Triangelet β Trianguli
Triangulum Australe Sørlige triangel Atria (α Trianguli Australis)
Tucana Tukanen α Tucanae
Ursa Major Store bjørn Alioth (ε Ursae Majoris)
Ursa Minor Lille bjørn Polarstjernen (α Ursae Minoris)
Vela Seilet Regor (γ Velorum)
Virgo Jomfruen Spica (α Virginis)
Volans Flygefisken β Volantis
Vulpecula Reven Anser (α Vulpeculae)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.