Universitetobservatoriet er et tidligere astronomisk observatorium som nå brukes til formidlingsformål av Universitetet i Oslo.

Universitetsobservatoriet er Norges eldste universitetsbygning, og ble bygget i 1831–1833, og innviet i 1834. Bygget ble brukt til astronomiske observasjoner, meteorologiske målinger og annen naturvitenskapelig forskning. Observatoriet tilhører Universitet i Oslo. De astronomiske aktivitetene i observatoriet ble avsluttet i 1934.

Observatoriet var et samlingspunkt for Christianias kunstnere og elite på 1800-tallet.

Det astronomiske observatorium, oppført 1833 for Universitetet i Oslo.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Christopher Hansteen, som da var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo), var pådriver for å få bygget et observatorium på begynnelsen av 1800-tallet. Hansteen var en av de fremste internasjonale forskerne innenfor jordmagnetisme.

Professor Hansteen ønsket at observatoriet skulle bygges på Solli. Det var viktig å unngå lysforurensing for å få best mulig observasjoner, og Solli var nærmest uten bebyggelse på 1800-tallet. Han var også selv delaktig i utformingen av bygningen, i lag med arkitekt Christian Heinrich Grosch. Grosch hadde studert arkitektur i Danmark, og bygningen er inspirert av datidens danske klassisisme. Grosch er også kjent for å ha tegnet Oslo Børs og Universitetsbygningen ved Karl Johans gate i Oslo.

Driften av Observatoriet varte i 100 år, fra innvielsen i 1834 til nedleggelsen i 1934. Gjennom denne perioden hadde Observatoriet fem bestyrere.

I dag brukes Observatoriet til besøk fra skoler. Observatoriet er ved enkelte anledninger åpent for allmennheten.

Teglsteinshuset er bygget i form av en T, hvor tverrfløyen er den vitenskapelige delen. Her kan man finne blant annet stjernekikkertene og de viktigste observasjonsrommene. Langfløyen var boligdelen til bestyreren på Observatoriet. Langfløyen ligger i nord-sør retning, og tverrfløyen ligger i øst-vest retning.

Ved å gå inn hoveddøren til Observatoriet kommer man inn i rotunden, det runde rommet. Det er et rom over to etasjer. Nivå to inneholder et galleri, og taket er kuppelformet. Rommet er dekorert i sterke farger. Rotunden er samtidig dekorert med stjernebilder, en stjerneglobus, og en jordglobus fra 1800-talllet. Det finnes også byster av Christopher Hansteen og Tycho Brahe.

Rotunden ble også brukt til magnetiske målinger i en periode under bestyrer Christopher Hansteen. Det var da festet magneter i silketråder ned fra taket og nesten helt ned til gulvet. De skulle reagere på jordmagnetismen.

Det østlige rommet i tverrfløyen var det viktigste i den vitenskapelige delen av bygningen. Der ligger Meridianrommet. Rommet er blant annet utstyrt med en meridiansirkel, en slags stjernekikkert. Her ble blant annet Norges lengde-og breddegrad bestemt på 1800-tallet. Flere luker i rommet og taket kan åpnes.

I tårnet står en annen stjernekikkert. Taket i tårnet er bevegelig og kan roteres ved hjelp av en sveiv. En liten luke i tårnet kan åpnes og man vil da se himmelen. Tårntaket er bygget for å kunne roteres ettersom himmellegemene skifter posisjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.