Globus, kule med avbildning av jordkloden (jordglobus) eller stjernehimmelen (stjerneglobus). En relieffglobus fremstiller også høydeforholdene på Jorden i grove trekk. Til en fullt utstyrt globus hører omdreiningsakse, meridianring med gradinndeling m.m. Den vitenskapelige bruk av globusene er i dag beskjeden, men de er ettertraktede antikviteter for samlere og kan oppnå høye priser på markedet.

Ideen om at Jorden kunne være kuleformet utviklet seg i oldtidens Hellas på grunnlag av de matematiske teoriene til pythagoreiske filosofer i det 5. århundre f.Kr. Kratos fra Mallos (ca. 150 f.Kr.) er kjent som den første som laget en jordglobus. Den tidligste stjerneglobus skal ha tilhørt astronomen Evdoxos fra Knidos (409–356 f.Kr.). De hellenske tradisjonene innen geografi og astronomi ble overtatt og videreutviklet av araberne. De lærde innen middelalderens kristne kirke mistet derimot kontakten med den hellenske geografiske lærdom. Først på 1300- og 1400-tallet ble jordglobuser og stjerneglobuser igjen vanlige hjelpemidler i geografiske og astronomiske studier, etter at kopier av Ptolemaios' geografiskrifter kom i sirkulasjon i Europa.

Den eldste eksisterende jordglobusen ble laget i Nürnberg i 1491 av M. Behaim. Globusen, som han kalte for Erdapfel (ty. 'jordeple'), er laget før Columbus' oppdagelser i Den nye verden ble kjent, men gir en verdifull beskrivelse av den geografiske kunnskap som inspirerte Columbus og andre til å lete etter en vei vestover til Asia. Globusene fra denne tiden var vanligvis kuler av tre eller metall, med detaljene enten inngravert i metallet eller malt på det materialet som var klistret rundt globusen. Boktrykkerkunsten gjorde at globusene etter hvert ble rimeligere i produksjon, og dermed kunne spille en større rolle i spredningen av geografisk kunnskap. 1600- og 1700-tallet ble globusens virkelige storhetstid, da geografiundervisningen i vesentlig grad var knyttet til bruken av globus. Nederland og Italia var de ledende produsenter. Særlig kjent er den italienske munken Vincenzo Maria Coronelli, som fra 1680-årene dominerte europeisk kart- og globusfremstilling i en generasjon. Globusens rolle avtok mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, etter som kartografi og mer vitenskapelige metoder i økende grad fortrengte den tidligere og enklere matematiske geografien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.