lysforurensning

Kunstig lys på Jorden.

Craig Mayhew and Robert Simmon/NASA GSFC. Falt i det fri (Public domain)

Lysforurensning er uønsket eller overflødig kunstig lys. Dette medfører en sløsing av energi, men har også konsekvenser for astronomi, økologi og helse ved at nattehimmelen blir lysere.

  • Innen astronomi gjør lysforurensning det vanskeligere å observere himmelen, ettersom lyset fra stjerner og galakser blir svakere sett i forhold til det kunstige lyset.
  • Innen økologi kan kunstige lyskilder forvirre dyrs navigasjon og cirkadiske rytme. Lys påvirker også planters vekst.
  • Kunstige lyskilder kan også påvirke menneskers helse gjennom å påvirke døgnrytmen.

Lysforurensningen fra Los Angeles fører til en gulrød himmelglød over byen.

Los Angeles av Mike Knell. CC BY SA 2.0

Mengden lysforurensning i et gitt område er avhengig av antall lyskilder, hvor sterkt disse lyskildene lyser, retningen de lyser, hvor mye av lyset som reflekteres (av bakken, vegger, vinduer, og liknende) og de atmosfæriske forholdene (skyer, aerosoler, fuktighet, og så videre).

Lysarmaturer på gatelykter er designet for å belyse bakken, men mangler ofte hindre for at lys også blir sendt opp i atmosfæren. I atmosfæren blir lyset spredt av luftmolekyler, aerosoler og fuktighet som gir himmelen en lys, oransje glød kalt himmelglød (skyglow på engelsk). Naturlige kilder som også bidrar til himmelgløden, er zodiakallyset og gegenschein.

Et annet bidrag til lysforurensning er at eldre sodium-lyspærer blir byttet ut med LED-lyspærer. LED-lyspærer lyser sterkere enn tradisjonelle lyspærer og lyser i et blåhvitt lys. Dersom alle lyspærer i Europa ble erstattet med LED-lyspærer, vil lysforurensningen mer enn doble seg.

Storbyen Milano fotografert fra Den internasjonale romstasjonen i 2015. I sentrum av byen er gamle lyspærer blitt byttet ut mot LED-lyspærer som lyser sterkere og hvitere enn de gamle lyspærene som kan sees som gult lys i utkanten av sentrum.

Milan NASA/ESA. Fri bruk

Utbredelsen av lysforurensning kan kartlegges ved hjelp av satellitter. Satellittobservasjoner viser at lysforurensning er et stadig økende globalt problem etter hvert som byer vokser og flere områder får tilgang til elektrisitet.

Landet med den mest lysforurensede himmelen er Singapore, hvor hele befolkningen lever under en lys nattehimmel. Eksempler på andre land med svært høy lysforurensning er Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater.

Landene hvor befolkningen merker minst til lysforurensning, er Tsjad, Den sentralafrikanske republikk og Madagaskar, hvor over en tredjedel av befolkningen lever under en svært mørk nattehimmel.

Stjernebildet Orion sett på en mørk himmel (venstre) og lysforurenset himmel (høyre).

Orion av J.P. Stanley. CC BY 2.0

Selv med avstand på over 100 kilometer til urbane strøk, kan lysgløden fra en by ses i horisonten. For at astronomer skal kunne gjøre observasjoner av nattehimmelen med tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet, kreves en mørkest mulig himmel.

Bortle-skalaen benyttes til å karakterisere hvor mørk nattehimmelen er. Skalaen går fra 1 til 9, hvor 1 tilsier at himmelen er svært mørk, mens 9 tilsier at himmelen er svært lys, som er tilfellet i urbane strøk. Steder hvor himmelen er på nivå 9, kan man hovedsaklig kun se Månen, planetene og de sterkeste stjernene og stjernehopene på nattehimmelen. På mørkere steder kan man se objekter som er langt mindre lyssterke.

Mange astronomiske observatorier som lå i utkanten av små byer da de opprinnelig ble bygd, er nå blitt omringet av urbane strøk og belysning slik at de ikke lenger kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Et eksempel er Mount Wilson-observatoriet i California i USA hvor nattehimmelen er blitt sterkt lyssatt av fremveksten av Los Angeles. Et annet eksempel er Universitetsobservatoriet i Oslo.

Lysforurensning er én av grunnene til at teleskoper nå bygges på svært avsidesliggende steder, som høyt i fjellene. Vær- og luftforhold er andre faktorer.

Lysforurensning gjør dessuten at stadig flere mennesker vokser opp uten å kunne se flesteparten av stjernene på stjernehimmelen, som gjør det vanskelig å kjenne igjen stjernebilder. En tredel av Jordens befolkning har ikke mulighet til å se Melkeveien fra der de bor. Himmelen har vært viktig mange kulturer, og tapet av utsikt til nattehimmelen medfører dermed også tap av kulturarv.

Ved å designe lysarmaturer som begrenser hvor lyset sendes slik at lys ikke slippes unødvendig ut i atmosfæren, kan lysforurensningen begrenses, samtidig som lyset belyser områdene som trengs å belyses.

Gatelykter av Larry Wilson. Norsk tilpasning: Maria Hammerstrøm/National Park Service. Fri bruk

Mengden lysforurensning kan reduseres ved å designe lysarmaturer som retter lyset kun nedover, og ved å bruke lavest mulig lysstyrke, samt la være å sette opp flere lyskilder enn nødvendig. En rekke byer og tettsteder gjennomfører tiltak for å redusere mengden lysforurensning.

Den internasjonale astronomiske union (IAU) jobber for å beskytte eksisterende og potensielle astronomiske observasjonssteder fra lysforurensning i alle bølgelengder av det elektromagnetiske spekteret. Dette gjelder for eksempel på Hawaii, Spania, Kanariøyene, Nord-Amerika, Sør-Afrika, Chile og Australia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.