lysforurensning

Mengden lysforurensning i et gitt område er avhengig av antall lyskilder, hvor sterkt disse lyskildene lyser, retningen de lyser, hvor mye av lyset som reflekteres (av bakken, vegger, vinduer, og liknende) og de atmosfæriske forholdene (skyer, aerosoler, fuktighet, og så videre).

Lysarmaturer på gatelykter er designet for å belyse bakken, men mangler ofte hindre for at lys også blir sendt opp i atmosfæren. I atmosfæren blir lyset spredt av luftmolekyler, aerosoler og fuktighet som gir himmelen en lys, oransje glød kalt himmelglød (skyglow på engelsk). Naturlige kilder som også bidrar til himmelgløden, er zodiakallyset og gegenschein.

Et annet bidrag til lysforurensning er at eldre sodium-lyspærer blir byttet ut med LED-lyspærer. LED-lyspærer lyser sterkere enn tradisjonelle lyspærer og lyser i et blåhvitt lys. Dersom alle lyspærer i Europa ble erstattet med LED-lyspærer, vil lysforurensningen mer enn doble seg.

Utbredelsen av lysforurensning kan kartlegges ved hjelp av satellitter. Satellittobservasjoner viser at lysforurensning er et stadig økende globalt problem etter hvert som byer vokser og flere områder får tilgang til elektrisitet.

Landet med den mest lysforurensede himmelen er Singapore, hvor hele befolkningen lever under en lys nattehimmel. Eksempler på andre land med svært høy lysforurensning er Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater.

Landene hvor befolkningen merker minst til lysforurensning, er Tsjad, Den sentralafrikanske republikk og Madagaskar, hvor over en tredjedel av befolkningen lever under en svært mørk nattehimmel.

Det finnes noen få restriksjoner for belysning i norsk rett. Det er ikke lov å belyse på unødvendig eller urimelig vis til skade eller ulempe for naboer. Heller ikke kan man sette opp lys av en viss størrelse uten tillatelse fra kommunen. Dette vil kunne gjelde boligers utelys, beroende på lysenes antall, styrke og retning.

Sammenlignet med andres lovverk, innehar Norge få reguleringer av lysforurensning. For eksempel har den amerikanske delstaten New Mexico vedtatt «Night Sky Protection Act», og på La Palma i Spania vedtatt «Himmelloven», som regulerer lysenes vinkling, styrke og tidsrom. Det finnes også flere europeiske lover om lysforurensning, for eksempel den franske «Forordning om forhindring, reduksjon og begrensning av lysforurensning», som er oversatt til norsk av Statens vegvesen.

Selv med avstand på over 100 kilometer til urbane strøk, kan lysgløden fra en by ses i horisonten. For at astronomer skal kunne gjøre observasjoner av nattehimmelen med tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet, kreves en mørkest mulig himmel.

Bortle-skalaen benyttes til å karakterisere hvor mørk nattehimmelen er. Skalaen går fra 1 til 9, hvor 1 tilsier at himmelen er svært mørk, mens 9 tilsier at himmelen er svært lys, som er tilfellet i urbane strøk. Steder hvor himmelen er på nivå 9, kan man hovedsaklig kun se Månen, planetene og de sterkeste stjernene og stjernehopene på nattehimmelen. På mørkere steder kan man se objekter som er langt mindre lyssterke.

Mange astronomiske observatorier som lå i utkanten av små byer da de opprinnelig ble bygd, er nå blitt omringet av urbane strøk og belysning slik at de ikke lenger kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Et eksempel er Mount Wilson-observatoriet i California i USA hvor nattehimmelen er blitt sterkt lyssatt av fremveksten av Los Angeles. Et annet eksempel er Universitetsobservatoriet i Oslo.

Lysforurensning er én av grunnene til at teleskoper nå bygges på svært avsidesliggende steder, som høyt i fjellene. Vær- og luftforhold er andre faktorer.

Lysforurensning gjør dessuten at stadig flere mennesker vokser opp uten å kunne se flesteparten av stjernene på stjernehimmelen, som gjør det vanskelig å kjenne igjen stjernebilder. En tredel av Jordens befolkning har ikke mulighet til å se Melkeveien fra der de bor. Himmelen har vært viktig mange kulturer, og tapet av utsikt til nattehimmelen medfører dermed også tap av kulturarv.

Mengden lysforurensning kan reduseres ved å designe lysarmaturer som retter lyset kun nedover, og ved å bruke lavest mulig lysstyrke, samt la være å sette opp flere lyskilder enn nødvendig. En rekke byer og tettsteder gjennomfører tiltak for å redusere mengden lysforurensning.

Regjeringen har mulighet til å opprette verneområder for naturlig nattemørke, og kan gjennom forskrift regulere utformingen av belysning. Kommunene har dessuten også omfattende myndighet til selv å regulere lysforurensning, gjennom kommune- eller reguleringsplaner. De kan også pålegge retting av lys som er til ulempe for omgivelsene.

Den internasjonale astronomiske union (IAU) jobber for å beskytte eksisterende og potensielle astronomiske observasjonssteder fra lysforurensning i alle bølgelengder av det elektromagnetiske spekteret. Dette gjelder for eksempel på Hawaii, Spania, Kanariøyene, Nord-Amerika, Sør-Afrika, Chile og Australia.

• belysning
• blending

• Light Pollution Map
• International Dark-Sky Association
• Regjeringen.no: Utendørsbelysning
• Tiltak.no: Redusere lysforurensning
• Tiltak.no: Oversatt versjon av den franske «Forordning om forhindring, reduksjon og begrensning av lysforurensning»
• Harvest: Mørkets øy

• Naboloven §2
• Plan- og bygningsloven § 20-5 bokstav g

Følgende lover kan også brukes for å regulere lysforurensning:

• Naturmangfoldloven § 33
• Forurensningsloven § 6 nr. 3
• Plan- og bygningsloven § 29-6 tredje ledd
• Folkehelseloven § 14

• Norsk institutt for naturforskning: Effekter av kunstig nattbelysning på naturmangfoldet – en litteraturstudie (2014, PDF)
• Masteroppgave, UiO: Regulering av lysforurensning i norsk rett