Øst-Sibir-havet

Øst-Sibir-havet er en del av Polhavet og et randhav utenfor Sibir. Havet grenser til Nysibirøyene i vest og Vrangeløya i øst. Samlet dekker havet et areal på cirka 936 000 kvadratkilometer og er svært grunt. Den største dybden målt i Øst-Sibirhavet er 155 meter, men er mellom ni og 20 meter dypt i de vestlige og sentrale delene.

Det er ingen øyer midt i Øst-Sibir-havet, men det er noen få øyer og øygrupper langs kystområdene som Ajon og Medvezjiøyene. Undervannstopografien på sokkelen som danner havbunnen er en skrånende flate fra sørvest til nordøst og er dekket av en blanding av silt, sand og steiner.

Øst-Sibir-havet er dekket av is store deler av året, men om sommeren kan det være noenlunde isfritt langs landområdene. Havtemperaturen er lav og ligger som regel rundt 0°C, med unntak om sommeren da temperaturen ved elveutløpene kan bli nærmere 5–6°C. Saltholdigheten er lav inne ved kysten, og øker nordover til cirka 30 promille. Havet er isdekket mellom oktober og november og igjen mellom juni og juli. Tykkelsen på isen avtar fra vest til øst. Lenger ned i havet forvandles isdekket til drivis med tykkelse to-tre meter. Da det er lite industri i området er havet ganske rent.

På grunn av det tøffe klimaet er det lite flora og fauna i området. Planktonblomstringen om sommeren er kort, men intens, og produserer fem millioner tonn plankton i august og september. Dette tilsvarer nesten den årlige produksjonen på syv millioner tonn. Næringsstoffene i vannet kommer stort sett gjennom elver og erosjon langs kysten.

I 1878 ble havet for første gang krysset fra vest til øst av Nordenskiöld i Vega.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg