Nordlige sjørute

Kart over den russiske definisjonen av den Nordlige sjørute, laget av PAME - Protection of the Arctic Marine Environment

Artikkelstart

Nordlige sjørute er skipsleden fra porten til Karahavet langs kysten av Sibir og frem til stredet mellom Tsjukotkahalvøya og Saint Lawrence Island, sør for Beringstredet, 5600 kilometer eller 3024 nautiske mil, og transportsystemet knyttet til den. Sjøruten ligger innenfor russisk økonomisk sone og trafikken langs ruten er underlagt en egen administrasjon i Moskva. Isbryterne som anvendes har hjemmehavn i Murmansk i vest og Vladivostok og Providenija i øst. Navnet «Nordøstpassasjen» brukes ofte om strekningen, men den er faktisk lengre i og med at den også omfatter strekningen vest for Karahavsporten mot kysten av Nord-Norge.

Tidlige gjennomseilinger

På 1800-tallet var den vestlige delen fra norske kysten frem til Karahavet relativt godt kjent og ble blant annet benyttet av norske selfangere og russiske handelsskip, selv om det forekom vanskelige isår i blant. Gjennomseiling av hele ruten langs sibirkysten var erfart å være svært vanskelig og var i tillegg uten lokaltrafikk på noen deler av strekningen. Den første seilingen langs hele ruten (Nordøstpassasjen) ble foretatt av den finsk-svenske polarforskeren Adolf Erik Nordenskiöld i 1878–1879. Noen flere gjennomseilinger ble foretatt etterpå, men de var få, da denne sjøruten ikke syntes å ha noen fremtid for, for eksempel, handelsskip. En tysk krysser ble ført langs ruten fra Atlanterhavet til Stillehavet i 1940, men siden 1950-årene har det foregått årlige gjennomseilinger av de mest utsatte områdene med hjelp av isbryter i løpet av firemåneders-perioden august–november. Økonomisk har ruten vært viktigst for transport ut og inn fra Sibir.

Den nordlige sjøruten i dag

Det er først med de senere årenes klimaendringer med mindre is i området at Den nordlige sjøruten har begynt å få en oppsving som internasjonal seilingsled. Ruten fra Murmansk til Dudinka ved Jenisejbrukes hele året, hvorav opptil 7–8 måneder uten isbrytere, men med isforsterkede fartøyer. Cruisetrafikk har sett økende potensial i gjennomseiling av sjøruten. Imidlertid er det store variasjoner i skipstrafikken fra år til annet. Mens det var 71 gjennomseilinger i 2013, var det bare 18 i 2015. De fleste er russiske, for eksempel 10 av 18 i 2015. I 2018 utstedte NSR-administrasjonen 792 tillatelser til å seile innenfor NSR-området (det vil si ikke bare transitt hele veien mellom øst og vest). 91 av disse gjaldt utenlandske fartøy og 17 av 27 transittreiser var med ikke-russiske fartøy. I 2020 var antallet øket til 974 kommersielle fartøy som fikk tillatelse til å seile i området, en økning på 26,5 prosent fra 2019. Av disse var 156 utenlandske.

Storparten av Russlands arktiske gods er LNG (Liquid Natural Gass/flytende naturgass) fra Jamal, men gods til nye industriprosjekter i regionen er også økende. I 2017 seilte en russisk tanker gjennom uten isbryterstøtte. Det arbeides med planer om utvidet transittrafikk mellom Atlanterhavet og Stillehavet som vil kunne gi innsparinger i distanse på 35–40 prosent i forhold til seilinger gjennom Suez- eller Panamakanalen. Kina er den fremste blant flere asiatiske land som ser store muligheter i denne kortere veien til Europa, selv om den bare kan benyttes sommerstid. Skal dette lykkes må det også bli en større oppgradering av infrastruktur på land langs ruten, samt av kommunikasjons- og lete- og redningsmuligheter. Lengst vest er transport av LNG fra Jamal til Honningsvåg for omlasting og videretransport et satsingsområde.

Konsekvenser for miljøet

Miljøet i Arktis er skjørt og stadig mer truet av både naturlig og menneskelig påvirkning. Temperaturøkning destabiliserer permafrost langs kysten og svekker det vernet som sjøis tidligere har gitt området. Fartøy som trafikkerer Den nordlige sjøruten bryter opp isen enda mer og forstyrrer det marine livet. Over det hele ligger faren for uhell og ulykker med utslipp av miljøskadelige stoffer. Større utbygginger på land i tilknytning til sjøruten gir også utfordringer knyttet til miljøvern.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg