Nordlige sjørute, betegnelse på skipsleden fra porten til Karahavet langs kysten av Sibir og frem til stredet mellom Tsjukotkahalvøya og Saint Lawrence Island, sør for Beringstredet, 5600 km eller 3024 nautiske mil (Nordostpassasjen), og transportsystemet knyttet til den. Trafikken langs ruten er underlagt en egen administrasjon i Moskva. Isbryterne som anvendes har hjemmehavn i Murmansk i vest og Vladivostok og Providenija i øst.

Den første seiling langs ruten ble foretatt av A. E. Nordenskiöld i 1878–79. En tysk krysser ble ført langs ruten fra Atlanterhavet til Stillehavet i 1940. Siden 1950-årene har det foregått årlige gjennomseilinger av de mest utsatte områdene med hjelp av isbryter i løpet av firemåneders-perioden august–november. Økonomisk har ruten vært viktigst for transport ut og inn fra Sibir. Ruten fra Murmansk til Dudinka ved Jenisej brukes hele året, hvorav opptil 7–8 måneder uten isbrytere, men med isforsterkede fartøyer. Det arbeides også med planer om utvidet transittrafikk mellom Atlanterhavet og Stillehavet som vil kunne gi innsparinger i distanse på 35–40 % i forhold til seilinger gjennom Suez- eller Panamakanalen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.