John Lyng

Faktaboks

John Lyng
John Johan Daniel Fürstenberg Lyng
Født
22. august 1905
Død
18. januar 1978
John Lyng av /Stortingsarkivet. Gjengitt med tillatelse

John Lyng da han i 1973 lanserte boka Vaktskifte. Erindringer 1953 - 1965. På bokomslaget på plakaten bak går statsminister Gerhardsen ned fra Stortingets talerstol under debatten om Kings Bay-ulykken, mens John Lyng er på vei opp. Foto: Brynjulv Aartun / Aftenposten

. Begrenset gjenbruk

John Lyng. Foto fra 1967.

John Lyng av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
John Lyng under Kings Bay-debatten i Stortinget i august 1963. Foto: Åsgeir Valldal, Dagbladet / Norsk Folkemuseum. Tilgjengelig under CC BY-NC-ND 3.0. NO   
. fri

John Lyng var en norsk jurist og politiker fra Høyre. Han var Norges statsminister fra 28. august til 25. september 1963, og utenriksminister i perioden 1965–1970.

Lyng som jurist

John Lyng ble født i Trondheim i 1905. Han var utdannet cand.jur. og ble høyesterettsadvokat i 1947. Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig var han i årene 1943–1944 ved den norske legasjons rettskontor i Stockholm, og fra mai 1944 ved Justisdepartementet i London.

I perioden 1945–1947 var han statsadvokat i landssviksaker, og gjorde seg blant annet bemerket som aktor i den store Rinnan-saken. Han var dommer i Trondheim byrett i 1945, lagmann i Agder i 1951, og fylkesmann i Oslo og Akershus i perioden 1964–1970.

Politisk virke

Lyng var medlem av Trondheim bystyre, formannskap og finansutvalg i perioden 1935–1945, stortingsrepresentant for Trøndelagsbyene i perioden 1945–1953, og han forsøkte å vinne et mandat for Høyre i Telemark ved valget i 1953, men nådde ikke opp. I årene 1955-1959 var han medlem av Skien, og i 1958-1965 stortingsrepresentant for Akershus.

I Høyre fremstod han snart som C. J. Hambros arvtager og var parlamentarisk leder i årene 1958–1965. Han markerte seg som en meget dyktig parlamentariker med realpolitisk legning. På flere områder kom Lyng til å forestå en omforming av sitt partis politiske retningslinjer, og han utbygde gradvis tillitsforholdet mellom de borgerlige partier.

I regjering

Da regjeringen Gerhardsen ble felt på Kings Bay-saken i 1963, var Lyng den naturlige statsminister i den borgerlige samlingsregjeringen i 1963. Lyngs regjeringserklæring i 1963 ble det politiske grunnlaget for den fellesborgerlige opptreden som ledet frem til valgseieren i 1965. På tross av Lyngs samlende egenskaper bøyde imidlertid Høyre seg for ønsket om en statsminister fra et av de andre samarbeidende partiene, og Lyng gikk i stedet inn i regjeringen som utenriksminister.

Som utenriksminister la han vekt på å utbedre forholdene til Øst-Europa og ble særlig kjent for sin skepsis til USAs bombing i Vietnam og motstanden mot juntaen i Hellas. Våren 1970 trådte han etter eget ønske ut av regjeringen.

Utgivelser

Lyng utgav Den tørre juss (1928, sammen med Arnljot Engh), Norsk idrett (1937), Forræderiets epoke (1948), Veksten i statens makt (1958) og memoarbøkene Brytningsår (1972), Vaktskifte (1973), Mellom øst og vest (1976) og Fra borgfred til politisk blåmandag (1978).

John Lyng er faren til Jon Lyng.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Langslet, Lars Roar: John Lyng : samarbeidets arkitekt, 1989, isbn 82-02-11184-6, Finn boka

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg