John Lyng av Ukjent/Stortingsarkivet. Gjengitt med tillatelse

John Lyng var en norsk jurist og politiker fra Høyre. Han var Norges statsminister fra 28. august til 25. september 1963, og utenriksminister i perioden 1965–1970.

John Lyng ble født i Trondheim i 1905. Han var utdannet cand.jur. og ble høyesterettsadvokat i 1947. Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig var han i årene 1943–1944 ved den norske legasjons rettskontor i Stockholm, og fra mai 1944 ved Justisdepartementet i London.

I perioden 1945–1947 var han statsadvokat i landssviksaker, og gjorde seg blant annet bemerket som aktor i den store Rinnan-saken. Han var dommer i Trondheim byrett i 1945, lagmann i Agder i 1951, og fylkesmann i Oslo og Akershus i perioden 1964–1970.

Lyng var medlem av Trondheim bystyre, formannskap og finansutvalg i perioden 1935–1945, stortingsrepresentant for Trøndelagsbyene i perioden 1945–1953, og han forsøkte å vinne et mandat for Høyre i Telemark ved valget i 1953, men nådde ikke opp. I årene 1955-1959 var han medlem av Skien, og i 1958-1965 stortingsrepresentant for Akershus.

I Høyre fremstod han snart som C. J. Hambros arvtager og var parlamentarisk leder i årene 1958–1965. Han markerte seg som en meget dyktig parlamentariker med realpolitisk legning. På flere områder kom Lyng til å forestå en omforming av sitt partis politiske retningslinjer, og han utbygde gradvis tillitsforholdet mellom de borgerlige partier.

Da regjeringen Gerhardsen ble felt på Kings Bay-saken i 1963, var Lyng den naturlige statsminister i den borgerlige samlingsregjeringen i 1963. Lyngs regjeringserklæring i 1963 ble det politiske grunnlaget for den fellesborgerlige opptreden som ledet frem til valgseieren i 1965. På tross av Lyngs samlende egenskaper bøyde imidlertid Høyre seg for ønsket om en statsminister fra et av de andre samarbeidende partiene, og Lyng gikk i stedet inn i regjeringen som utenriksminister.

Som utenriksminister la han vekt på å utbedre forholdene til Øst-Europa og ble særlig kjent for sin skepsis til USAs bombing i Vietnam og motstanden mot juntaen i Hellas. Våren 1970 trådte han etter eget ønske ut av regjeringen.

Lyng utgav Den tørre juss (1928, sammen med Arnljot Engh), Norsk idrett (1937), Forræderiets epoke (1948), Veksten i statens makt (1958) og memoarbøkene Brytningsår (1972), Vaktskifte (1973), Mellom øst og vest (1976) og Fra borgfred til politisk blåmandag (1978).

John Lyng er faren til Jon Lyng.

  • Langslet, Lars Roar: John Lyng : samarbeidets arkitekt, 1989, isbn 82-02-11184-6, Finn boka

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.