Beredskapslovene, fem lover som ble sanksjonert 15. des. 1950: 1) Midlertidig lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold (krigsloven). 2) Lov om endring av lov om kontroll med post- og telegraf-forsendelser 24. juni 1915. 3) Lov om endringer i straffelovens kap. 8 og 9 m.v. 4) Lov om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a. 5) Lov om fiendegods.

Utkast til disse lover ble fremlagt av regjeringen i 1950 og førte til en livlig offentlig debatt. Lovforslagene bygde på den betraktning at Stortinget på forhånd burde utforme og godkjenne de nødsfullmakter som regjeringen måtte ha under en eventuell ny krig, og at Stortinget på forhånd skulle trekke opp retningslinjene når det gjaldt enkelte særlig betydningsfulle tiltak som det kunne bli aktuelt å iverksette under krig og krigsfare m.m.

Krigsloven gir Kongen – når Stortinget på grunn av krig er avskåret fra å utøve sin virksomhet – myndighet til å gjøre alle de vedtak som er påkrevd for å vareta rikets interesser under krigen og forberede overgangen til fredelige forhold. Kongen gis særlige fullmakter når riket er i krig eller krig truer eller «rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold». Under slike omstendigheter kan Kongen gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge rikets sikkerhet, den offentlige orden m.m., men det skal snarest mulig gis Stortinget melding om bestemmelsene. Det er også gitt regler om adgang for Kongen til under særlige vilkår å gi fylkesmannen og andre lokale forvaltningsorganer fullmakt til å utøve forvaltningsmyndighet som ellers tilligger Kongen, et departement eller et annet sentralt forvaltningsorgan. Selv om slik fullmakt fra Kongen ennå ikke foreligger, kan fylkesmannen utøve myndighet som nevnt dersom det er uomgjengelig nødvendig til varetagelse av samfunnsviktige interesser. Videre er det i krigsloven gitt regler om forholdet mellom militær og sivil myndighet på krigsskueplassen.

Loven om kontroll med post- og telegraf-forsendelser utvidet adgangen til å føre kontroll med slike forsendelser, og gav hjemmel for også å kontrollere telefonsamtaler «når dette antas påkrevd av hensyn til rikets sikkerhet».

Lovene om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a. og om fiendegods gav varige bestemmelser på områder der man tidligere bare hadde regler som særskilt tok sikte på forholdene under krigen 1940–45.

Se for øvrig dødsstraff, forræderi, landsforræderi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.