Halvard Lange

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Halvard Manthey Lange (1902–1970, født i Oslo) var norsk politiker for Arbeiderpartiet (Ap) og utenriksminister i periodene 1946–63 og 1963–65. Han var sønn av Christian L. Lange.

Halvard Lange utdannet seg til cand.philol. i 1929, var lærer ved Oslo Handelsgymnasium i årene 1930–35 og hadde stipend ved Chr. Michelsens Institutt for sosiologiske studier i perioden 1932–35. Han var sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund i årene 1935–36 og styrer av Sørmarka Folkehøgskole i perioden 1938–40. I årene 1935–38 foreleste han i historie ved Universitetet i Oslo.

Politisk stod Halvard Lange fra første stund på arbeiderbevegelsens høyre fløy, blant sosialdemokratene. Han var medlem av Norges sosialdemokratiske parti og en av lederne i partiets ungdomsorganisasjon før han ved partisamlingen i 1927 gikk inn i Det norske Arbeiderparti. Han var medlem av Oslo bystyre i perioden 1932–34, og ble fra 1933 medlem av partiets sentralstyre.

Under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig ble Lange arrestert av tyskerne i årsskiftet 1940–41 og satt fengslet fra august 1942 til frigjøringen 1945, de siste 2 ½ årene i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Han var stortingsrepresentant for Akershus i perioden 1950–69, utenriksminister (etter Trygve Lie) i perioden 1946–65, bare avbrutt av Lyng-regjeringen i 1963.

Som utenriksminister dro Halvard Lange nytte av sine formelle egenskaper, omfattende kunnskaper og politiske innsikt. Hans utenrikspolitiske linje støttet seg til en oppslutning ikke bare fra den overveiende delen av hans eget parti, men også hele den borgerlige opposisjonen. Dette kom klarest til uttrykk da Norge i 1949 brøt med sin tradisjonelle nøytralitetslinje og sluttet seg til NATO. Bare små grupper i Arbeiderpartiet, Norges Kommunistiske Parti (NKP) og senere Sosialistisk Folkeparti (SF) gikk mot ham.

Internasjonalt ervervet han seg en meget fremtredende posisjon, og han var en forgrunnsskikkelse ved tallrike internasjonale møter på høyeste plan.

Halvard Lange var fra 1965 formann i Europabevegelsen i Norge. I 1966 fikk han igjen forskningsoppdrag fra Chr. Michelsens Institutt.

Delvis i samarbeid med andre forfattere utgav han en rekke skrifter av historisk art, først og fremst om arbeiderbevegelsen:

  • Fagorganisasjonens historie i Norge (1933)
  • Nazi og Norge (1934)
  • De politiske arbeiderinternasjonaler (1934)
  • Den sosialdemokratiske forening 50 år (1935)
  • Arbeiderreisning II og III (1935–37)
  • Det norske Arbeiderparti, 50 års historie (2 bind, 1937–39)
  • Norsk utenrikspolitikk siden 1945 (1952)
  • Fra sekt til parti (om Arbeiderpartiets organisasjonsmessige og politiske utvikling 1891–1901) (1962)
  • Norges vei til NATO (1966)
  • Anderson, G.: Halvard Lange : portrett av en nordmann, 1981, isbn 82-05-13016-7, Finn boken
  • Norsk utenrikspolitikks historie, b. 4 og 5, 1996-97

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.