Næringslivet har fra gammelt av vært preget av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon. Begge næringer har i flere tiår hatt betydelig nedgang i sysselsettingen, og i 2021 var åtte prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene. Jordbruket er preget av forholdsvis små gårder. Arealene benyttes i dominerende grad til eng og beite, og de fleste bruk er kombinasjonsbruk hvor sauehold spiller en betydelig rolle.
Gratangen har rike tradisjoner som ishavs- og fiskerikommune, men fiske som næringsvei har etter hvert gått noe tilbake, og foregår for det meste i farvann utenfor kommunen. Dette avspeiles i at fangstene til den hjemmehørende fiskeflåten ilandføres i andre kommuner. Fiskeoppdrett har fått stadig større betydning i kommunen.
Målt etter andelen av arbeidsplassene i kommunen er offentlig administrasjon og tjenesteyting viktigste næring i Gratangen med hele 50 prosent (2021) av arbeidsplassene. Viktigste næring ellers er industri med 12 prosent av arbeidsplassene, 19 prosent inkludert bygg- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Viktigste industribransjer er næringsmiddel- og verkstedindustri med henholdsvis 62 og 26 prosent av de ansatte i industrien (2021).
Av de bosatte yrkestakerne i Gratangen har 35 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav tolv prosent i Narvik, fire prosent i Harstad-området, to prosent i Bardu/Målselv, i alt åtte prosent i Sør-Troms ellers (Salangen, Lavangen, Ibestad, Dyrøy, Sørreisa, Senja) og tre prosent i Tromsø (2021). En stor del av pendlerne arbeider i bygge- og anleggsvirksomhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.